Fotball har alltid vært en av mine største lidenskaper. Da jeg var på min første fotballtrening på en støvete grusbane som åtteåring, skjønte jeg at dette var en greie for meg. Siden har jeg elsket denne sporten både som spiller, tilskuer og nå også som trener.
De syv siste årene har jeg vært fotballtrener for to av mine barn. For tiden trener jeg et J10-lag hvor min ene datter også spiller. Jeg har ingen tung fotball- eller trenerbakgrunn. Bare engen erfaring som spiller på aldersbestemt nivå, tre barnefotball-kurs i regi av fotballkretsen og noen års erfaring som trener for 6-10-åringer i barnefotballen. Jeg er en såkalt "pappatrener". En som prøver å finne ut av ting og liker det han holder på med. Derav også navnet på denne bloggen. Tilnærmingen til gjerningen blir en miks av egen erfaring / bakgrunn, trenerkurs / input fra andre trenere og fagstoff / øvelser fra nettet. Summen håper jeg blir morsom, variert og utviklende for spillerne.
Det er mange grunner til å være foreldretrener i fotballen. Jeg vil grovt sett putte dem i tre kategorier:
- Bidra til til en sunn, morsom og sosial fritidsaktivitet for barn. Fotball er sannsynligvis verdens morsomste sport, hvor spillets ide er å samarbeide med andre om å få ballen i mål, samt hindre at motstanderne gjør det samme. Gleden ligger i selve spillet, det å lykkes sammen, det å score mål, det å være en del at et lag, det sosiale før, under, og etter kamp og trening. For mange er dette grunn nok til å holde på med spillet. 2-3 ukentlige aktiviteter på 1-1.5 time gjør at barn i tillegg holder seg i god fysisk form, og utvikler spenst, hurtighet, koordinasjon og kondisjon. Gjennom fotballen lærer også barna sosiale ferdigheter som det å å være en del av det lag/stå på for hverandre, samt mentale ferdigheter som oppfattelse av tid og rom, besluttsomhet, fokus og utholdenhet/jobbe mot et mål over lengre tid (eller grit som det så populært heter). Som trener håper jeg å kunne bidra til alt dette positive ved sporten.
- Gi dem som ønsker det et best mulig utgangspunkt til å bli gode fotballspillere. Svært få av dem som begynner på fotball ender opp som toppspillere. Men jeg ønsker å bidra til at de som ønsker å satse og trene mye når de kommer inn i ungdomsfotballen skal ha et godt grunnlagt til å kunne gjøre det. Dette grunnlaget legges gjennom ukentlige treningsøkter som er godt planlagte, innholder en blanding mellom ferdigheter og handlingsvalg, mange ballberøringer / mye spilløvelser med få spillere, har en progresjon i øvelsene og OK intensitet. Kanskje man bare trener fotball to ganger i uken de første årene, men da må man ihvertfall sørge for at de to treningsøktene er skikkelig bra.
- Barnefotball er også en del av sporten. Det å følge eller være en del et aldersbestemt lag som trener, utvikler seg, spiller kamper, scorer og vinner kamper er er minst like givende som å følge et favorittlag i England (selv om det å vinne kamper ikke er noe mål i selv selv i barnefotballen). Konteksten gjør prestasjonene store, relasjonen gjør tilhørighet naturlig. Gleden ved fotball er like stor om man heier på et barnelag eller Eliteserielag. Smilet til til jenten eller gutten som nettopp har scoret sitt første mål er ubetalelig, skuffelsen etter å ha tapt en kamp med ett mål er høyst reell.
Som trener i barnefotballen gir man tid og oppmerksomhet, men får uendelig mye tilbake.
God høstsesong!
