Jeg er veldig glad i å lese, både romaner og sakprosa, selv om det kan være vanskelig å finne tilstrekkelig tid og fokus til å gjøre det. Det er mange grunner til å lese bøker, også utover det rent underholdsningsmessige, men jeg vil koke det ned til følgende tre grunner:
Kunnskap: Bøker et selvfølgelig en glimrende måte å lære seg dyptgående kunnskap om ulike temaer. Der Wikipedia kan være unøyaktig og avisartikler forenklende, gir bøker dybde og innsikt. Dette gjelder også romaner. Leser man Jung Changs Ville svaner eller Khaled Hosseinis Tusen strålende soler lærer man også deler historien til henholdsvis Kina og Afganistan.
Kognitiv innsikt og mentalisering: Romarner forteller historier gjennom øynene til andre personer som befinner seg lengre eller korte borte fra en selv, både geografisk, mentalt og kulturelt. Gjennom å lese øver man opp evnen til å se ulike personer fra deres egent ståsted. Carl Frode Tillers Begynnelser beskriver en jeg-person som er dysfunksjonell, mens Frode Gryttens Bikubesong beskriver hvordan det er å bo på industristedet Odda. Forskning viser også å personer som leser mye bøker er flinkere til å mentalisere enn andre.
Estetikk: Ofte kan teksten i seg selv ha en estetisk verdi, med fantastiske beskrivelser av natur og mennesker eller et poetisk språk. Nevnte Tusen strålende soler innholdet vakre beskrivelser av afghansk landskap, mens Murakami bøker har ofte en nesten filmatisk fremtoning.
