Knausgård

“For hjertet er livet enkelt: det slår så lange den kan. Så stopper det” Slik starter den første boken i den autobiografiske romanserien Min kamp av Karl Ove Knausgård. Disse setningene blir til over 4 000 sider over totalt 6 bøker. Det er noe veldig gjenkjennbart i historiene i Min kamp. Knausgård utforsker temaer som identitet, forhold og livets kompleksitet med en uvanlig åpenhet og ærlighet. Deler er historier og handlingsmettede (uten at det egentlig skjer så forferdelig mye), men andre deler er mer essayistiske, som for eksempel bind 6 hvor Knausgård utforsker Adolf Hitlers sinn og personlighet. Knausgård gjør prosaiske historier spennende på en vidunderlig måte, som for eksempel historien om da han var på interrail i Sør-Europa og går tom for penger og må komme seg hjem til Norge uten en krone.

Selvfølgelig er det ekstra interessant for meg å lese bind 5 hvor handlingen er fra Bergen fra det tidrommet jeg selv gikk på videregående og studerte. Jeg tror ikke jeg har møtt forfatteren selv i denne perioden, men jeg er faktisk ikke helt sikker.

Fra The Guardian

Stilen hans blander detaljert hverdagsbeskrivelse med dype filosofiske refleksjoner, En interessant dimensjon ved Knausgårds verk er hvordan han forvandler det personlige til det universelle.

Det er ingen hemmelighet at Knausgård er min favorittforfatter. Knaustober er visstnok et begrep, og i oktober i år utgav han boken “Arendal”, som er en del av Morgenstjerne-serien han har skrevet de siste årene.

Her er Succession-skuspilleren Jerey Strong sin beskrivelse av Min kamp 1:

Rennesteinspoesi

Jeg skal ikke påberope meg at jeg leser mye dikt, men en av diktsamlingene jeg faktisk har lest er “Burning in Paradise” av Michael Madsen. Madsen er en amerikansk forfatter og skuespiller, best kjent for rollen som Mr. Blonde i Quentin Taratino-klassikeren Reservoir Dogs (eller De hensynsløse, som den heter på norsk). Gjennom hele skuespillerkarrieren pleide han å skrive dikt på fyrstikkesker, servietter og hotellets skrivepapir. Resultatet har blitt flere utgitte diktsamlinger, hvorav flere er oversatt til norsk.

Madsens diktning er mørk og rå. Hvert dikt er en liten historie, som oftest med en ulykksalig person i hovedrollen. Han er med andre ord en slags diktets Charles Bukowski. Stemning og setting har ofte også et anstrøk av Tarantino, og leseren henføres til å undre hva som har skjedd før og hva som kommer til å skje etter det som foregår i selve teksten:

Lese-backlog

Årets badeferie gikk til Menorca, den smukke lillebroren blant de baleariske øyene. Som godt over gjennomsnittlig bokinteressert, planlegger jeg alltid å lese på ferier. Mye og forskjellig. Men fasiten pleier å bli midt på treet. For en firebarns-pappa på badeferie er det mye annet som krever oppmerksomhet.

Dette fører gjerne til at bøkene fjerner hoper seg litt opp. I løpet av en drøy uke hadde antallet påbegynte bøker vokst til fem, noe som er ny rekord. Det skjedde på omtrent følgende måte:

To påbegynte mursteiner (Pinker og Bjørnstad) ble veiet og funnet for tunge til å ha med seg i kofferten. Alternativet ble den siste boken i årstid-serien til Knausgård, som jeg hadde liggende. På flyplassen må man jo alltid innom bokhandelen for å supplere i tilfelle man går tom på turen. Valget stod mellom to "populærvitenskapelige" bøker (Levitt/Dubner og Gilbert), og siden jeg ikke klarte å velge ble det begge to. 

Men alle var enige om at det hadde vært en fin tur.