“For hjertet er livet enkelt: det slår så lange den kan. Så stopper det” Slik starter den første boken i den autobiografiske romanserien Min kamp av Karl Ove Knausgård. Disse setningene blir til over 4 000 sider over totalt 6 bøker. Det er noe veldig gjenkjennbart i historiene i Min kamp. Knausgård utforsker temaer som identitet, forhold og livets kompleksitet med en uvanlig åpenhet og ærlighet. Deler er historier og handlingsmettede (uten at det egentlig skjer så forferdelig mye), men andre deler er mer essayistiske, som for eksempel bind 6 hvor Knausgård utforsker Adolf Hitlers sinn og personlighet. Knausgård gjør prosaiske historier spennende på en vidunderlig måte, som for eksempel historien om da han var på interrail i Sør-Europa og går tom for penger og må komme seg hjem til Norge uten en krone.
Selvfølgelig er det ekstra interessant for meg å lese bind 5 hvor handlingen er fra Bergen fra det tidrommet jeg selv gikk på videregående og studerte. Jeg tror ikke jeg har møtt forfatteren selv i denne perioden, men jeg er faktisk ikke helt sikker.
Fra The Guardian
Stilen hans blander detaljert hverdagsbeskrivelse med dype filosofiske refleksjoner, En interessant dimensjon ved Knausgårds verk er hvordan han forvandler det personlige til det universelle.
Det er ingen hemmelighet at Knausgård er min favorittforfatter. Knaustober er visstnok et begrep, og i oktober i år utgav han boken “Arendal”, som er en del av Morgenstjerne-serien han har skrevet de siste årene.
Her er Succession-skuspilleren Jerey Strong sin beskrivelse av Min kamp 1: