Forskjellen mellom de beste og nest beste idrettsutøverne på seniornivå er ikke at de beste gjør ting helt annerledes, men at at de trener litt mer og litt bedre hver gang de trener. Over tid akkumuleres denne kvantitative og kvalitative forskjellen, og gjør at noen blir idrettsenere mens andre ikke blir det. Det er altså det å trene litt mer og litt bedre uke etter uke som utgjør forskjellen. Dette kan kalles for den kumulative treningseffekten.
I barne- og ungdomsfotballen vil denne effekten også gjelde. Dette gjelder både for egentrening og spillerutvikling, men i aller høyeste grad også for lagtrening og lagutvikling. Lag i barnefotballen har som oftest to treninger i uken (i tillegg kommer egentreninger, ekstratrening, hospitering osv). I utgangspunktet utgjør dette 52 uker i året, men selvfølgelig vil endel treningsuker utgå pga ferie (5 uker sommerferie, høstferie, to ukers juleferie, vinterferie, påskeferie). Noen lag velger for eksempel å ta treningsfri i hele skoleferien, treningsfri i desember, helligdager/inneklemte dager i mai, treningsfri når det er turnering i helg, når det er dårlig vær osv. Hvis vi sier at disse ekstra treningsfrie ukene utgjør 10 uker tilsammen er det tale om 20 treningsøkter i løpet av et år. Over fem år vil dette utgjøre tilsammen over 100 (!) treningsøkter.
Kvalitativt kan man øke nivået i hver økt ved å organisere økten på en slik måte at man:
Øker antall ballberøringer per spiller (deler inn i mindre grupper og lag, har færre innbyttere i kamper)
Reduserer lengden på pauser og venting i økten (organisering)
Differensierer spillergruppen (øvelser tilpasset den enkeltes ferdighetsnivå)
Kjører progressive øvelser (økning i vanskelighetsnivå)
Øker intensiteten i øvelsene
Matematisk kan man da si hvis man trener 20% mer med 25% høyere kvalitet vil man over tid ha en (1,2 x 1,25=1,5) 50% økt treningseffekt. Men som kjent er ikke fotball matematikk : )
