Det er liten tvil om at løpshurtighet er viktig i fotball. Det å være hurtig fører til at man i større grad kan omsette spilleforståelse og tekniske ferdigheter til vellykkede handlinger og vinne viktige dueller. Et eksempel er en spiss som vinner en løpsduell mot en forsvarsspiller og dermed får utnyttet sine skuddferdigheter.
Analyser av elitespillere viser at:
Spurter (altså løp på maksimal hastighet) forkommer relativt ofte i fotball. Antall spurter i løpet av en kamp ligger vanligvis på mellom 60 og 90 spurter per spiller. Kantspillere og spisser gjennomfører flere spurter enn midtstoppere og midbanespillere
Spurter under en fotballkamp har vanligvis en varighet på 2-4 sekunder. Midtbanespillere har vanligvis de korteste sprintene, mens kantspillerne har vanligvis de lengste
Akselerasjonene utføres hovedsakelig når spillerne allerede er i fart, hvilket indikerer at makshastighet er viktigere enn akselerasjonshastighet
En spillers løpshurtighet er produktet av steglengde og -frekvens, som påvirkes av faktorer som løpteknikk, maksimal styrke og evne til å utvikle stor kraft raskt. Disse faktorene utvikles gjennom hensiktsmessig teknikk-, hurtighet-, styrke-, og spensttrening.
Her er eksempel på tre gode øvelser hvor man trener løpesteg og -frekvens uten ball:
I forbindelse med hurtighetstrening i fotball må en trene på hurtighet med og uten retningsforandring og med og uten ball. God løpshurtighet kombinert med ekstreme tekniske ferdigheter er unik, og er karakteristisk for angrepsspillere på internasjonalt nivå.