Hvis du er glad i engelsk fotball, har litt tid til overs i julen og i tillegg har et Netflix-abonnement, er det to dokumentarer du bør se.
Den ene er en dokumentarfilm om den tidligere engelske manageren Bobby Robson. Robson var engelsk landslagstrener fra 1982 til 1990. Han ledet med andre ord England i det berømte oppgjøret mot Argentina i 1986 og i de fantastiske, varme kveldene i Italia i 1990. I tillegg var han klubbtrener i Nederland, Portugal, England og ikke minst i Barcelona med Stoitsjkov og Ronaldo (den originale) på topp.
Han var manageren som oppdaget trenneremnet Jose Mourinho og som fikk Pep Guardiola til å starte sin egen trenerkarriere. Som brakte Lineker, Sharer og Gascoigne til stjernene. Alle disse bidrar selvfølgelig ii filmen.
Robson kommer fra en typisk britisk managerbakgrunn og startet sin manager-karriere i Ipswich og hvor mye av fokuset var på “attitude” og “player quality”. Likevel brakte han noe mer inn i profesjonen sin, både menneskelig og analytisk.
Den andre fotballdokumentaren er “Sunderland ´Til I die”, en serie på åtte episoder hvor man følger Sunderland FC gjennom hele 2017/2018-sesongen, inkludert klubbledelsen, spillerne og lokalsamfunnet.
Settingen er at klubben har rykket ned fra Premier League året før, men skal “komme seg på beina” i Championship og jobbe seg tilbake i det gode selskap. Men spillerstallen er medioker, ressursene er knappe og manageren har ikke trent annet enn engelske middelhavsfarere. Vi møter supportere med sesongkort siden 1960-tallet, som døper sønnene sine etter tidligere topp-spillere og tatoverer tidligere manager Peter Reid på armen (!). Og vi møter klubbdirektøren som prøver å holde det hele sammen, inkludert supporternes urealistiske forventninger, spillere som kun er i klubben fordi de må og eiere som ikke er videre interessert i å investere mer penger.
Det hele er selvfølgelig en varslet katastrofe. Men desto mer underholdende. Jeg har nesten fått meg et nytt favorittlag (i hvertfall i League One)