Overgangen til 9er-fotball er nok ikke like stor som overgangen til 7er-fotball. Likevel blir spillet mer komplekst med flere med- og motspillere og taktiske muligheter. 9er-fotball er også siste steget før 11er-fotball, og det kan være lurt å begynne å tenke på hvilken spillestil og formasjon man tenker å benytte når laget kommer dit.
Det finnes mange ulike formasjoner for 9er, men her beskriver jeg tre hovedtyper: 3-4-1, 4-3-1 og 3-3-2.
3-4-1
I en 3-4-1-formasjon vil det defensive presset hovedsakelig være på midtbanen, siden det er her man har flest spillere. Med tre spillere i forsvar er det viktig at disse er kompakte og sideforskyver for å nekte motstandernes angrepsspillere rom. Fordelen med denne formasjonen er at man har en har god balanse og kan skape overtall på midtbanen. Ulempen er at angrepsspilleren lett kan bli litt alene, samt at man kan bli litt sårbare bakover, spesielt på kantene. Man kan også variere og spille varianter av denne formasjonen. Det finnes også ulike varianter av 3-4-1:
Ett alternativ er å spille med to offensive kantspillere og to dype midtbanespillere sentralt. Denne er en formasjon som minner om 4-3-3 i 11er-fotball. De offensive kantene har også defensive oppgaver, men når laget angriper vil de ligge høyt i banen. Dette vil føre til at angrepsspilleren blir mindre alene. I tillegg det vil også gi rom for kantene i forsvaret, som gjør at man kan skape overtall på kantene. Dette er et alternativ som stiller krav til høy løpskapasitet og gode 1mot1-ferdigheter for offensive og defensive kantspillere.
Et annet alternativ er å spille med en dyp midtbanespiller, med klare defensive oppgaver. De tre andre midtbanespillerne vil være mer offensive. I denne formasjonen er det naturlig at man spiller med høyt press og hurtig gjenvinning av ballen. Dersom man mister ballen i angrep vil alltid den defensive midtbanespilleren være et sikringsledd. Det er viktig at den defensive midtbanespilleren har kapasitet til å dekke større rom. Dette er en formasjon som kan minne om 4-2-3-1 for 11er-fotball.
Et siste alternativ i 3-4-1 er å spille i en diamant på midtbanen med en defensiv og en offensiv spiller sentralt. I denne formasjonen vil den offensive midtbanespilleren være angrepsspillere nr. 2, mens den defensive midbanespilleren vil ha en rolle som ballfordeler i angrepsspillet. Denne varianten gir en god balanse i lengderetningen, ved at man har spillere i fem ledd.
4-3-1
Dette er en formasjon hvor man vektlegger defensiv trygghet ved at man har fire forsvarsspillere. I denne formasjonen bør midtbanespilleren ligge relativt kompakt, spesielt defensivt. For å skape overtall offensivt, bør kantene i forsvar bidra offensivt. Dette setter krav til løpskapasitet for for disse spillerne.
3-3-2
Dette er en formasjon hvor fokus er på balanse mellom lagdelene, hvor man ligger relativt kompakt både på midtbanen og i forsvar. De to angrepsspillerne vil til en viss grad måtte klare seg selv, spesielt i overgangsspill. 3-3-2 kan minne om 4-4-2.
