4-3-3, min favorittformasjon

4-3-3 er min favorittformasjon, og er den formasjonen jeg med få unntak har brukt på lag jeg har trent. Dette er en formasjon som også brukes av mange av de beste lagene i verden, som Barcelona, Real Madrid, PSG, Liverpool og Manchester City.

4-3-3-formasjonen har følgende styrker:

• To offensive midtbanespillere som kan utfordre mellomrommet mellom motstanders midtbane og angrep

• To offensive kanter som kan utfordre bakrom

• Defensiv midtbane som kan hindre motstanders overganger

• Backer som kan få offensive roller, enten som doblingsalternativ på kant eller støttespillere mer sentralt

• Mange pasningsalternativer / trekanter

• Potensielt mange vertikale ledd i laget (2-2-1-2-2-1)

• Mulighet til å variere defensivt press mellom høyt (4-1-2-3), normalt (4-3-3) eller lavt (4-5-1)

4-3-3 har også noen svakheter, først og fremst defensivt:

• Midtbanen er mindre defensivt robust numerisk sett enn andre formasjoner, spesielt 4-4-2 eller 3-5-2

• Defensiv midt kan fort komme i 2v1-situasjoner

• Spissen kan fort bli “ensom” mot to gode midtstoppere, dersom kanter og offensive midtbanespillere ikke kommer høyt nok opp i banen

For at formasjonen skal fungere på en god måte kreves følgende av spillerne:

• Målvakt og midtstoppere som er gode med ballen i beina

• Backer med høy løpskapasitet

• Midtbanespillere med gode pasningsferdigheter og evnen til å sette hverandre og angriperne opp i mellomrom og bakrom. Samtidig må den holdende midtbanespilleren være god defensivt og de to offensive midtbane spillerne må kunne utfordre motstanderne gjennom fart og kreativitet

• Kantspillerne må ha høy fart og kunne utfordre 1v1

• Spissen må være en god tilrettelegger (falsk 9er) og/eller god avslutter

Her er er en video som beskriver formasjonen nærmere:

Formasjon og taktikk 9er-fotball

Overgangen til 9er-fotball er nok ikke like stor som overgangen til 7er-fotball. Likevel blir spillet mer komplekst med flere med- og motspillere og taktiske muligheter. 9er-fotball er også siste steget før 11er-fotball, og det kan være lurt å begynne å tenke på hvilken spillestil og formasjon man tenker å benytte når laget kommer dit.

Det finnes mange ulike formasjoner for 9er, men her beskriver jeg tre hovedtyper: 3-4-1, 4-3-1 og 3-3-2.

3-4-1

I en 3-4-1-formasjon vil det defensive presset hovedsakelig være på midtbanen, siden det er her man har flest spillere. Med tre spillere i forsvar er det viktig at disse er kompakte og sideforskyver for å nekte motstandernes angrepsspillere rom. Fordelen med denne formasjonen er at man har en har god balanse og kan skape overtall på midtbanen. Ulempen er at angrepsspilleren lett kan bli litt alene, samt at man kan bli litt sårbare bakover, spesielt på kantene. Man kan også variere og spille varianter av denne formasjonen. Det finnes også ulike varianter av 3-4-1:

Ett alternativ er å spille med to offensive kantspillere og to dype midtbanespillere sentralt. Denne er en formasjon som minner om 4-3-3 i 11er-fotball. De offensive kantene har også defensive oppgaver, men når laget angriper vil de ligge høyt i banen. Dette vil føre til at angrepsspilleren blir mindre alene. I tillegg det vil også gi rom for kantene i forsvaret, som gjør at man kan skape overtall på kantene. Dette er et alternativ som stiller krav til høy løpskapasitet og gode 1mot1-ferdigheter for offensive og defensive kantspillere.

Et annet alternativ er å spille med en dyp midtbanespiller, med klare defensive oppgaver. De tre andre midtbanespillerne vil være mer offensive. I denne formasjonen er det naturlig at man spiller med høyt press og hurtig gjenvinning av ballen. Dersom man mister ballen i angrep vil alltid den defensive midtbanespilleren være et sikringsledd. Det er viktig at den defensive midtbanespilleren har kapasitet til å dekke større rom. Dette er en formasjon som kan minne om 4-2-3-1 for 11er-fotball.

Et siste alternativ i 3-4-1 er å spille i en diamant på midtbanen med en defensiv og en offensiv spiller sentralt. I denne formasjonen vil den offensive midtbanespilleren være angrepsspillere nr. 2, mens den defensive midbanespilleren vil ha en rolle som ballfordeler i angrepsspillet. Denne varianten gir en god balanse i lengderetningen, ved at man har spillere i fem ledd.

4-3-1

Dette er en formasjon hvor man vektlegger defensiv trygghet ved at man har fire forsvarsspillere. I denne formasjonen bør midtbanespilleren ligge relativt kompakt, spesielt defensivt. For å skape overtall offensivt, bør kantene i forsvar bidra offensivt. Dette setter krav til løpskapasitet for for disse spillerne.

3-3-2

Dette er en formasjon hvor fokus er på balanse mellom lagdelene, hvor man ligger relativt kompakt både på midtbanen og i forsvar. De to angrepsspillerne vil til en viss grad måtte klare seg selv, spesielt i overgangsspill. 3-3-2 kan minne om 4-4-2.

Formasjon og taktikk for 7-er fotball

Overgang fra 5er- til 7er-fotball (vanligvis når de blir 10 år) innebærer noe økning i taktiske elementer i spillet. Mens i 5er-fotball vaniligvis spilles med en 2-2 eller 1-2-1-formasjon, har man vesentlig flere muligheter i 7-er-fotballen, både med tanke på formasjoner og taktiske elementer. Den kompleksiteten øker selvfølgelig ytterlige i 9er- og 11er-fotball.

Følgende elementer kan vektlegges når man skal velge formasjon i 7er-fotball:

• Balanse i laget: Sørge for at det er balanse mellom angrepsspillere og forsvarsspillere og mellom sentrale spillere og kantspillere

• Utnytte spillernes sterke sider: Det kan være lurt å tenke på barnas sterke sider når man skal sette formasjonen i laget. Har man mange gode kantspillere bør man spille med to rene kantspillere. Er spillerne god defensivt holder det kanskje med to forsvarsspillere. Har man løpssterke spillere kan man spille med to vingbacker, har man mange spillere som liker å spille spiss kan man spille med to spillere helt fremme osv

• Ønsket spillestil: Ønsker man å spille sikkert defensivt og sats på overganger, bør man ha flere spillere i forsvar, men hvis man ønsker å spille med høyt presse eller dominere kamper, bør man spille med flere spillere på midtbanen.

Her er de to mest vanlige formasjonene:

2-3-1 - Høyt press

2-3-1 er kanskje den mest vanlige 7-er-formasjonen, og definitivt den jeg har coachet mest. I denne formasjonen spiller man med to smale forsvarere, en sentral på midt, to kanter og en spiss. Denne formasjonen krever at de to forsvarerne er bevegelige og jobber tett sammen. Den sentrale midtbanen vil være en dyp eller høy playmaker, alt ettersom kampen forløper seg. Kantspillerne vil ha tydelige både defensive og offensive oppgaver. Fordelen med denne formasjonen er at man kan skape høyt press og overganger og 3 mot 2 situasjoner høyt i banen. Ulempen er at man bare har to forsvarsspillere og at disse må posisjonere seg smalt i banen. Man er derfor sårbare for angrep langs kantene. Videre kan spissen fort bli alene dersom den sentrale midtbanen blir liggende for dypt.

3-2-1 - Defensiv trygghet

3-2-1 er en formasjon med tre forsvarere, to indreløper på midten og en spiss. I denne formasjonen sørger man for defensiv trygghet med tre spillere i bakre ledd. Nøkkelen i denne formasjonen er at forsvarerne på kantene blir med i angrep og sørger for overtall på kant offensivt. Den sentrale forsvareren er mer fri og får en sentral rolle som en dyp playmaker når laget ditt har ballen. Fordelen med denne formasjonen er at man i utgangspunktet har defensiv trygghet og kan kjøre hurtige overganger bakfra med to indreløpere på midten. Min erfaring med denne formasjonen er at det ikke nødvendigvis er så lett å få med forsvarerene på kantene med i det offensive spillet. Dette krever hurtighet og høy løpskapasitet, i tillegg til at kantene må gå tidlig på løp, da angrep ofte avsluttes hurtig for 10-11-åringer. I tillegg kan det være vanskelig å skape overtall offensivt, hvor det ofte vil bli 2 mot 3 situasjoner.