Skape overtall i boks - 6v6 + 2 spilløvelse

Det å skape overtallssituasjoner er et nøkkelelement i fotball. Enkelt forklart kan det å skape overtall enten gjøres ved å utfordre/drible motstandere eller ved å at en eller flere medspillere beveger seg inn i sonen hvor laget ønsker å skape et overtall. Her er et eksempel på en spilløvelse hvor man trener på å skape overtall og utnytte dette overtallet i motstanderens boks:

Sett opp en bane ca. 40x40 med to store mål med keeper. Lag to endesoner, og en midtsone

• Hvert lag har tre spillere i hver endesone. To angrepsspillere i midtsonen, som alltid er med angrepslaget.

• Øvelsen starter fra keeper, hvor tre angripere skal forsøke å spille seg ut av egen sone, og opp til midtsonen. Klarer de det, kan en spiller fra midtsonen bli med i angrep i motsatt endesone hvor det blir overtall av utespillere (4v3 + keeper)

Taktisk situasjon - Skape overtall ved å flytte opp forsvars- eller midtbanespiller (med to øvelser)

En metode for å skape overtall i spill er å flytte opp en forsvarsspiller eller en midtbanespiller ett ledd i et angrep. Her er to øvelser hvor man trener på nettopp dette. Øvelsene kan med fordel brukes i samme treningsøkt, for å skape en rød tråd.

1) Skape overtall i midtbane og avslutningsfasen

Øvelsen foregår i en firkant på ca. 30x20 meter uten for 16-metere. Fire hvite angripere skal prøve å score mot fire oransje forsvarer + keeper. Ballen starter hos en femte hvite spiller, midtbanespiller, som beveger seg inn i firkanten for å skape 5v4 overtall for det angripende lag. 16-meters-linen kan fungere som offside-linje. Dersom de oransje spillerne får tak i ballen kan de for eksempel “score” på småmål eller ved å sentre ballen til treneren. To spillere kan gjerne bytte på å være midtbanespiller.

2) Skape overtall en spill med tre soner

I denne øvelsen kan feks spille 11v11 på en 2/3 bane. Banen deles inn i tre soner. Midtsonen er litt smalere enn de to endesonene. Spill i lagets vanlige formasjon, feks 4-3-3. Spillerne skal i utgangspunktet kun bevege seg inne sin egen sone. Imidlertid kan en spiller flytes opp ett ledd i det angripende laget. Ballen spilles ut bakfra. En forsvarsspiller fra det angripende lag kan flytte opp i fra forsvarssonen til midtbanesonen, enten ved å sentre ballen til enn midtbanespiller eller ved selv å føre ballen opp i midtbanesonen. Tilsvarende kan en midbanespiller flytte opp i angrepssonen på tilsvarende måte.

Det kan tenkes at de ikke alltid er riktig å flytte opp spillere ett ledd i kampsituasjoner, men disse øvelsene lærer spillerene vanen å skape overtall ved å flytte opp spillere.

Formasjon og taktikk 9er-fotball

Overgangen til 9er-fotball er nok ikke like stor som overgangen til 7er-fotball. Likevel blir spillet mer komplekst med flere med- og motspillere og taktiske muligheter. 9er-fotball er også siste steget før 11er-fotball, og det kan være lurt å begynne å tenke på hvilken spillestil og formasjon man tenker å benytte når laget kommer dit.

Det finnes mange ulike formasjoner for 9er, men her beskriver jeg tre hovedtyper: 3-4-1, 4-3-1 og 3-3-2.

3-4-1

I en 3-4-1-formasjon vil det defensive presset hovedsakelig være på midtbanen, siden det er her man har flest spillere. Med tre spillere i forsvar er det viktig at disse er kompakte og sideforskyver for å nekte motstandernes angrepsspillere rom. Fordelen med denne formasjonen er at man har en har god balanse og kan skape overtall på midtbanen. Ulempen er at angrepsspilleren lett kan bli litt alene, samt at man kan bli litt sårbare bakover, spesielt på kantene. Man kan også variere og spille varianter av denne formasjonen. Det finnes også ulike varianter av 3-4-1:

Ett alternativ er å spille med to offensive kantspillere og to dype midtbanespillere sentralt. Denne er en formasjon som minner om 4-3-3 i 11er-fotball. De offensive kantene har også defensive oppgaver, men når laget angriper vil de ligge høyt i banen. Dette vil føre til at angrepsspilleren blir mindre alene. I tillegg det vil også gi rom for kantene i forsvaret, som gjør at man kan skape overtall på kantene. Dette er et alternativ som stiller krav til høy løpskapasitet og gode 1mot1-ferdigheter for offensive og defensive kantspillere.

Et annet alternativ er å spille med en dyp midtbanespiller, med klare defensive oppgaver. De tre andre midtbanespillerne vil være mer offensive. I denne formasjonen er det naturlig at man spiller med høyt press og hurtig gjenvinning av ballen. Dersom man mister ballen i angrep vil alltid den defensive midtbanespilleren være et sikringsledd. Det er viktig at den defensive midtbanespilleren har kapasitet til å dekke større rom. Dette er en formasjon som kan minne om 4-2-3-1 for 11er-fotball.

Et siste alternativ i 3-4-1 er å spille i en diamant på midtbanen med en defensiv og en offensiv spiller sentralt. I denne formasjonen vil den offensive midtbanespilleren være angrepsspillere nr. 2, mens den defensive midbanespilleren vil ha en rolle som ballfordeler i angrepsspillet. Denne varianten gir en god balanse i lengderetningen, ved at man har spillere i fem ledd.

4-3-1

Dette er en formasjon hvor man vektlegger defensiv trygghet ved at man har fire forsvarsspillere. I denne formasjonen bør midtbanespilleren ligge relativt kompakt, spesielt defensivt. For å skape overtall offensivt, bør kantene i forsvar bidra offensivt. Dette setter krav til løpskapasitet for for disse spillerne.

3-3-2

Dette er en formasjon hvor fokus er på balanse mellom lagdelene, hvor man ligger relativt kompakt både på midtbanen og i forsvar. De to angrepsspillerne vil til en viss grad måtte klare seg selv, spesielt i overgangsspill. 3-3-2 kan minne om 4-4-2.