Statistikk fra profesjonelle ligaer viser at et lag kan miste ballen mellom 100 og 200 ganger i en kamp. Dette inkluderer pasningsfeil, taklinger fra motstanderen, og ballmist ved dribling. For eksempel, i Premier League kan gjennomsnittlig balltap ligge rundt 150-200 ganger per lag per kamp. I omtrent halvparten av disse balltapene, går ballen ikke til dødball (innkast, frispark eller 5-meter). Det vil si at mellom 50 og 100 ganger i løpet en kamp får et lag mulighet til en offensiv overgang eller postitiv transisjon som det heter på nynorsk.
Ved offensiv overgang er det to grunnleggende valg et lag kan gjøre: Enten å ha fokus på å få kontroll på ballen eller gå umiddelbart i angrep.
Det er tre faktorer som av gjør hva et lag bør gjøre:
Hvor på banen overgangen skjer: Dersom overgangen skjer nær eget mål eller det større risiko forbundet med å miste ballen på ny, og man bør i utgangspunktet fokusere å få kontroll på ballen. Dersom overgangen skjer nær motstanders mål er det potensielt stor gevinst ved å gå rett i angrep, og laget bør i utgangspunktet ha fokus på dette.
Antall og posisjon på medspillere: Det andre momentet som påvirker valget, er posisjoneringen til medspillerne til spiller som har vunnet ballen / 1. angriper. Dersom det er flere ledige medspillere / spillpunkter fremover i banen, bør laghet prioritere å angripe hurtig fremover. Dersom det motsatte er tilfellet (det vil si at det er få eller ingen spillpunkter fremover i banen), bør laget prioritere å få kontroll på ballen.
Ballvinner / 1. angriper sin posisjonering og rom: Det tredre momentet som påvirker valget om å angripe hurtig eller få kontroll på ballen, er ballvinners posisjonering. Dersom ballvinner er vendt med fronten mot motstanders mål og/eller er relativt upresset, bør laget prioritere å angripe hurtig. Motsatt, sersom ballvinner har fronten mot eget mål og/eller er presset av motstanderne, bør laget prioritere å få kontroll på ballen.
Her er en spilløvelse hvor man trener på slike offensive overganger:
Spill 8v8 eller 9v9. Begge lag med samme formasjon, feks 2-3-2 eller 3-3-2. Banen bør være relativt begrenset, feks lengde fra dødlinje til midtbane og bredde tilsvarende bredden på 16-meteren. Formålet med den begrensede banestørrelsen er å tvinge frem mange ballltap og tilhørende mange offensive overganger.
I begynnelsen av spilløkten fryses spillet ved noen tilfeller av positive overganger. Diskuter med spilleren hvilke av betingelsene som er /var til stede i situasjonen (hvor på banen, posisjon på medspillere, ballvinners posisjonering og rom) og hvilket valg laget bør gjøre (angripe hurtig eller å prioritere å få kontroll på ballen).
Denne spilløvelsen kan man tyspisk kjøre i 15 minutter, før man går over til mer fritt spill med noe større banestørrelse. Denne øvelsen passer for U15 og oppover. Kan også brukes av gode og skolerte U13-U14-lag.
