Uhørt

Før streaming var musikk også et fysisk format hvor cover og plateheftet, i tillegg til selve musikken, var en del av pakken man kjøpte. Det år lete frem plater, bla og sniklytte var en egne metode.

To ganger i mitt liv har jeg gått inn i en plateforretning og kjøpt musikk utelukkende på bakgrunn av platecoveret. Begge gangene var det i jazz-avdelingen på nå nedlagte Platon musikkforretning i Bergen, og begge kjøpene skulle vise seg å bli to av mine musikkfavoritter.

Den ene var Buena Vista Social Club, Ry Cooders legendariske Cuba-prosjekt, som senere skulle bli både film og verdensberømt. 

Jeg tror tror det var Havanna-estetikken på plate-coveret som tiltalte meg noe voldsomt den gangen. 

Den andre platen jeg har kjøpt uhørt er Miles Davies’ Ascenseur pour l’echafaud, som egentlig er et soundtrack til en film med samme navn. Filmen er en fransk film noir og soundtracket er tilsvarende bekmørkt og samtidig dødskult. Etter å ha hørt vinylplaten et utall ganger kan jeg se for meg sort-hvitt-scenene i filmen gjennom nattemørke gater i Paris. Jeg har aldri sett selve filmen, men tror ikke jeg ville blitt skuffet.

Fotballdokumentarer i julen

Hvis du er glad i engelsk fotball, har litt tid til overs i julen og i tillegg har et Netflix-abonnement, er det to dokumentarer du bør se.

Den ene er en dokumentarfilm om den tidligere engelske manageren Bobby Robson. Robson var engelsk landslagstrener fra 1982 til 1990. Han ledet med andre ord England i det berømte oppgjøret mot Argentina i 1986 og i de fantastiske, varme kveldene i Italia i 1990. I tillegg var han klubbtrener i Nederland, Portugal, England og ikke minst i Barcelona med Stoitsjkov og Ronaldo (den originale) på topp.

Han var manageren som oppdaget trenneremnet Jose Mourinho og som fikk Pep Guardiola til å starte sin egen trenerkarriere. Som brakte Lineker, Sharer og Gascoigne til stjernene. Alle disse bidrar selvfølgelig ii filmen.

Robson kommer fra en typisk britisk managerbakgrunn og startet sin manager-karriere i Ipswich og hvor mye av fokuset var på “attitude” og “player quality”. Likevel brakte han noe mer inn i profesjonen sin, både menneskelig og analytisk.

Den andre fotballdokumentaren er “Sunderland ´Til I die”, en serie på åtte episoder hvor man følger Sunderland FC gjennom hele 2017/2018-sesongen, inkludert klubbledelsen, spillerne og lokalsamfunnet.

Settingen er at klubben har rykket ned fra Premier League året før, men skal “komme seg på beina” i Championship og jobbe seg tilbake i det gode selskap. Men spillerstallen er medioker, ressursene er knappe og manageren har ikke trent annet enn engelske middelhavsfarere. Vi møter supportere med sesongkort siden 1960-tallet, som døper sønnene sine etter tidligere topp-spillere og tatoverer tidligere manager Peter Reid på armen (!). Og vi møter klubbdirektøren som prøver å holde det hele sammen, inkludert supporternes urealistiske forventninger, spillere som kun er i klubben fordi de må og eiere som ikke er videre interessert i å investere mer penger.

Det hele er selvfølgelig en varslet katastrofe. Men desto mer underholdende. Jeg har nesten fått meg et nytt favorittlag (i hvertfall i League One)

Vintersurf

9 grader i luften. Omtrent det samme i sjøen. Regn. Masse regn. Ikke ikke nødvendigvis det man forbinder med surfing. Men med riktig påkledning funker det kjempebra. Og naturopplevelsen er enorm: Sjø, salt, bølger. Følelsen etterpå er tilsvarende.

Dagens location var Skallevold-stranden, nærmere bestemt den nordre delen. Jeg har skjønt såpass garvede surfere gjerne holder de gode plassene for seg selv. Vel, jeg er helt novice.

4. divisjonsfotball

Fotball er morsomt på alle nivåer. Også i 4. divisjon. I kveld var jeg på det som har blitt omtalt som El Clasico, Battle of Tønsberg og mye annet: De to suverent beste lagene i 4. divisjon i Tønsberg møttes til en ren seriefinale. Min klubb, Flint, måtte slå den gamle storheten, Eik Tønsberg, med to mål på hjemmebane for å rykke opp til 3. divisjon. Over 1000 tilskuere møtte opp til kampen på nivå 5 (!) i norsk fotball.

Kampen ble så spennende som det går an å få blitt. Etter å ledet komfortabelt 5-1 til det var et kvarter igjen av kampen, slapp Flint inn to kjappe mål mot slutten. Hvis Eik hadde redusert en gang til var det de som ville ha rykket opp. Men etter å ha spilt 7-8 minutter på overtid endte kampen til slutt 5-3 til Flint.

Det endte dermed med opprykk, og som seg hør og bør ble det banestorming. Fotball blir ikke villere og smukkere enn dette.

Barberstuer

Mens mange har sitt favoritt vanningshull, har andre sin favoritt barberstue. Som en følge av skjeggtrenden de siste ti årene har det dukket opp mange slike steder, hvor man kan få barbering og skjeggtrim.

Barberstuer er like mye en livsstilsgreie som et sted hvor man får en klipp og barbering. Mens frisørsalonger er utpreget feminint, er barberstuer i all hovedsak maskulint. Dette kommer til uttrykk i både klientell, interiør, prat og musikkstil. De er også utpreget nostalgiske, hvor både barberstol og -utstyr er av den gamle skolen. Barberstuer passer selvfølgelig perfekt inn i hipsterlivsstilen.

Min faste barberstue er forøvrig Staut, i Tønsberg.

Mountain

En av de mest bemerkelsesverdige filmene jeg har sett det siste året er den australske dokumentaren Mountain. Filmen er en slags antropologisk tilnæring til fjell og fjelltopper verden rundt.. Den handler om fjellet som ekspedisjonsmål, ekstremsportarena, rekreasjonpslass, helligdom, arbeidsplass og habitat. Det underliggende teamet er menneskets underliggende behov for å utfordre og beseire massive fjell. Det er ingen handling eller dialog, kun bilder, musikk og en fortellerstemme. Mountain er både ekstremt en ekstremt stillfaren og dramatisk film. Filmsekvensene er slående vakre, filmmusikken er mektig og skuespilleren William Defoe sin voice over er nær perfekt.

Mountain ligger for tiden ute på Netflix.

Høst

Jeg er utrolig glad i høsten. Jeg vil nesten gå så langt som å si at høsten er min favorittårstid. Mens våren og sommeren er forpliktende, i den forstand at det er en klar forventing til hva man skal gjøre på, er høsten uforpliktende. Høsten er crispy soldager og forblåste kvelder. Den er sopp, lammelår, fårikål og vossakorv, den nye til Knausgård og en ny sesong på HBO. Høsten er cupfinale, Premier League og Champions League. Høsten er tiden til å gjøre det man egentlig er glad i.

Da jeg var yngre handlet høsten gjerne om en ny start. Nytt skoleår, nytt semester, nye fag, nye bøker. Da jeg var enda yngre handlet det mer om lek ute i høstmørket, epleslang og ny strikkegenser.

Lydsporet til høsten inneholder både “Autumn leaves” og “September song”. Høsten er alle introverte sin høytid. Høsten har til og med sin egen kunstutstilling….

“Autumn is a second spring where each leaf is a flower”

Albert Camus

Jazzclubs

Noe av det hyggeligste jeg gjør er å gå på jazz-klubb. Jazz-klubber har (nesten) alltid noen fellesnevnere: et litt bulete preg, totalt musikk-dedikerte gjester, lett, ekstatisk stemning, midt på treet mat og drikke, flere sett utover kvelden, nye musikere som kaster seg med for hvert sett, improvisasjonen og samspillet mellom musikerne som gjør at musikken lever sitt eget liv (jeg har skrevet om dette i et tidligere blogginnlegg). Alt dette er lett gjenkjennelig på hvilken som helst klubb. På en måte er det som å komme litt hjem når jeg går inn dørene.

Det som er bra med jazz-klubber er at man finner man finner dem uansett hvor man er i verden. Her er min topp tre-liste over de mest eksotiske jazz-klubbene jeg har vært på:

1. Bookkeepers Jazzclub, Rio de Janeiro, Brasil. Liten klubb i Ipanema, som var en combo av bokhandel og jazz-klubb og hvor matrettene de serverte var oppkalt etter ulike forfattere. Hvis jeg ikke husker feil så spiste jeg en Dostojevskij-sandwich, mens et lite band spilte bossanova i hjørnet. Mer Rio enn det blir det ikke.

2. Fairmont Peace Hotel Old Jazz Bar, Shanghai, Kina. Jazz-klubb i første etasje på det kjente og luksøriøse art-deco hotellet i Shanghai. Da jeg var der var det et kinesisk storband som spilte en skikkelig tuttifrutti mix mellom kinesisk musikk og vestlige trad jazz-slagere.

3. Rio Scenarium, Rio de Janeiro, Brasil: Egentlig en samba-klubb og ørliten turistfelle i party-distriktet Lapa. Men stemningen er upåklagelig og det spilles fra mange ulike scener i løpet av kvelden og natten. Høydepunktet var utvilsomt et samba-jazz-fusion storband med en blåserrekke ut av det milde…..

Rennesteinspoesi

Jeg skal ikke påberope meg at jeg leser mye dikt, men en av diktsamlingene jeg faktisk har lest er “Burning in Paradise” av Michael Madsen. Madsen er en amerikansk forfatter og skuespiller, best kjent for rollen som Mr. Blonde i Quentin Taratino-klassikeren Reservoir Dogs (eller De hensynsløse, som den heter på norsk). Gjennom hele skuespillerkarrieren pleide han å skrive dikt på fyrstikkesker, servietter og hotellets skrivepapir. Resultatet har blitt flere utgitte diktsamlinger, hvorav flere er oversatt til norsk.

Madsens diktning er mørk og rå. Hvert dikt er en liten historie, som oftest med en ulykksalig person i hovedrollen. Han er med andre ord en slags diktets Charles Bukowski. Stemning og setting har ofte også et anstrøk av Tarantino, og leseren henføres til å undre hva som har skjedd før og hva som kommer til å skje etter det som foregår i selve teksten:

Youtube-bonden

En jeg kjenner overtok for en par år siden en gård. Før han overtok kunne han lite eller ingenting om det å drive gård, men han skred til verks med pågangsmot og Youtube. Det er selvfølgelig en en hel underskog av videoer der ut om hvordan man kan drive en gård eller farming, som det heter: Hvordan man kjører traktor, hvordan man pløyer, hvordan man sår, hvordan man høster, hvordan man lagrer korn, hvordan man merker en ku. Med andre ord alt man trenger å vite for å bli en suksessfull bonde.

Min bekjente var så begeistret at han vurderte å starte sin egen blogg: Youtube-bonden. Dette synes jeg er en vilt, god ide (skjønt det finnes nok allerede).

Hvorfor ikke starte disse bloggene:

• Youtube-kunstneren: Hvordan lage kunst innen ulike kunstarter

• Youtube-connoisseuren: Hvordan bli ekspert på kunst og smak

• Youtube-håndverkeren: Hvordan fikse alt mulig

• Youtube-byggmesteren: Hvordan bygge alt mulig

• Youtube-gartneren: Hvordan dyrke blomster og grønnsaker

• Youtube-anleggsgartneren: Hvordan lage sin egen hage

Da er det bare å sette in gang…….

Pappa trener

Så kom september. Alle løp er unnagjort, det er lenge til neste sesong og treningsmotivasjonen er så der. Jeg tror ikke jeg er alene om ønsket om å holde formen noenlunde vedlike utover høsten og vinteren, inntil sesongen nærmer seg og motivasjonen kommer sånn utpå nyåret. For å få trent i kombinasjon med jobb, kone og fire barn er det noen prinsipper som gjelder:

1) treningsøktene må være korte. D kan ikke være for lange og harde. Det er ikke rom for å være borte i 3-4 timer på en sykkeltur. Det er heller ikke rom for å slappe av på sofaen etter en lang, hard økt

2) treningsøktene bør tilpasses andre planer og ikke omvendt:

• Løpe/sykle til og/eller fra jobb. Er selvfølgelig ikke beint frem med barn i barnehagen. 
• Trene tidlig på morgenen. Personlig har dette ikke funket for meg, men det skal visst bare være en treningssak
• Babyjobber. Drit kjedelig, men en nødløsning
• Bruke konkurranser som trening. Man trenger ikke være i toppform for å være med på konkurranser. Det funker også som en topp treningsøkt
• Svømme mens barna bader. Svømmehaller som har åpent i helgene har som oftest egne soner for svømming og for bading
• Trene mens barna er på danse, fotball- eller baskettrening (en klassikker)
• Sykle til søndagsmiddag hos svigers, mens de i familien andre kjører. Som oftest ender det med at jeg setter sykkelen igjen og kjører bil hjem
• Trene etter de minste barnas leggetid. Dette er selvfølgelig alternativet jeg som oftest ender opp med

Denne høsten har jeg satt meg som mål å ha fem, korte treningsøkter i uken: tre utholdenhet og to styrke. Utholdenhet vil være løping, sykling, svømming eller fotball og varighet +/- en time. En av øktene bør inneholde litt fart og en av øktene bør vare litt lengre. Styrkeøktene inkluderer hele kroppen og mange sett med korte pauser. På den måten får man også trent litt utholdenhet. Disse øktene varer ca. 45 min. Gymmen er 5 minutter unna der jeg bor, så hele greien er unnagjort på under en time. Så får man litt tid til å spise potetgull og se på HBO også......

Seiling

For 10 år siden kjøpte vi oss vår egen seilbåt. Før dette hadde jeg absolutt ingen erfaring med seiling. Et seilkurs og noen turer senere var vi overbevist om at dette var noe vi skulle drive med. Seiling er veldig morsomt. Seiling handler om å tolke elementene, lage en rute og gjennomføre en plan. Seiling gir en mestringsfølelse. Seiling er sakte og lydløst. Seiling er mangel på vind, for mye vind og perfekt solgangsbris. Målet med seiling er selve turen og ikke nødvendigvis destinasjonen. Seiling er å være på sjøen hele dagen, finne seg en øy å legge til på og være litt gåen når man kommer hjem på kvelden.

Seiling er litt styrete med små barn. Men med litt trening og tålmodighet går det bra. Etter hvert liker også barna å være i båten. Trikset er å gi dem små oppgaver og ansvar. For eksempel å styre båten og holde utkikk etter grunner. 

Båten vår er ikke spesielt fancy, men det gjør ingen ting. Vi har en Albin Viggen, en type seilbåt som som ble produsert i Sverige mellom 1965 og 1978. Den er med andre en skikkelig retro-båt, men seiling er i seg selv litt retro. I teorien kan man dra hvor som helt med en slik båt, men vi har ikke seilt lengre enn fra Vallø til Tjøme. Det å lære seg å seile er ganske kurant. Det kan man lære for eksempel på et seilkurs. Det å lære seg å seile fort er litt verre. Her bør man seile sammen med noen som har peil.

Pappatrener

Fotball har alltid vært en av mine største lidenskaper. Da jeg var på min første fotballtrening på en støvete grusbane som åtteåring, skjønte jeg at dette var en greie for meg. Siden har jeg elsket denne sporten både som spiller, tilskuer og  nå også som trener. 

De syv siste årene har jeg vært fotballtrener for to av mine barn. For tiden trener jeg et J10-lag hvor min ene datter også spiller. Jeg har ingen tung fotball- eller trenerbakgrunn. Bare engen erfaring som spiller på aldersbestemt nivå, tre barnefotball-kurs i regi av fotballkretsen og noen års erfaring som trener for 6-10-åringer i barnefotballen. Jeg er en såkalt "pappatrener". En som prøver å finne ut av ting og liker det han holder på med. Derav også navnet på denne bloggen. Tilnærmingen til gjerningen blir en miks av egen erfaring / bakgrunn, trenerkurs / input fra andre trenere og fagstoff / øvelser fra nettet. Summen håper jeg blir morsom, variert og utviklende for spillerne.

Det er mange grunner til å være foreldretrener i fotballen. Jeg vil grovt sett putte dem i tre kategorier:

1. Bidra til til en sunn, morsom og sosial fritidsaktivitet for barn. Fotball er sannsynligvis verdens morsomste sport, hvor spillets ide er å samarbeide med andre om å få ballen i mål, samt hindre at motstanderne gjør det samme. Gleden ligger i selve spillet, det å lykkes sammen, det å score mål, det å være en del at et lag, det sosiale før, under, og etter kamp og trening. For mange er dette grunn nok til å holde på med spillet. 2-3 ukentlige aktiviteter på 1-1.5 time gjør at barn i tillegg holder seg i god fysisk form, og utvikler spenst, hurtighet, koordinasjon og kondisjon. Gjennom fotballen lærer også barna sosiale ferdigheter som det å å være en del av det lag/stå på for hverandre, samt mentale ferdigheter som oppfattelse av tid og rom, besluttsomhet, fokus og utholdenhet/jobbe mot et mål over lengre tid (eller grit som det så populært heter). Som trener håper jeg å kunne bidra til alt dette positive ved sporten.
2. Gi dem som ønsker det et best mulig utgangspunkt til å bli gode fotballspillere. Svært få av dem som begynner på fotball ender opp som toppspillere. Men jeg ønsker å bidra til at de som ønsker å satse og trene mye når de kommer inn i ungdomsfotballen skal ha et godt grunnlagt til å kunne gjøre det. Dette grunnlaget legges gjennom ukentlige treningsøkter som er godt planlagte, innholder en blanding mellom ferdigheter og handlingsvalg, mange ballberøringer / mye spilløvelser med få spillere, har en progresjon i øvelsene og OK intensitet.  Kanskje man bare trener fotball to ganger i uken de første årene, men da må man ihvertfall sørge for at de to treningsøktene er skikkelig bra.
3. Barnefotball er også en del av sporten.  Det å følge eller være en del et aldersbestemt lag som trener, utvikler seg, spiller kamper, scorer og vinner kamper er er minst like givende som å følge et favorittlag i England (selv om det å vinne kamper ikke er noe mål i selv selv i barnefotballen). Konteksten gjør prestasjonene store, relasjonen gjør tilhørighet naturlig. Gleden ved fotball er like stor om man heier på et barnelag eller Eliteserielag. Smilet til til jenten eller gutten som nettopp har scoret sitt første mål er ubetalelig, skuffelsen etter å ha tapt en kamp med ett mål er høyst reell.

Som trener i barnefotballen gir man tid og oppmerksomhet, men får uendelig mye tilbake. 

God høstsesong!

Notatbøker

Selv om jeg bruker digitale hjelpemidler til det meste, sverger jeg til analoge notatbøker. Jeg tror det har med med vane, men også fleksibilitet og personlig preg, å gjøre. Macer, iPhoner og iPader er glimrende saker, men bruken kan hemme fri tenkning og kreativitet. Eller som John Cleese en gang sa:

"We don´t know where we get our ideas from, but we do know that we don´t get them from our laptops"

Notatboken min brukes flittig og til mye: Ukeplaner, møtenotater, to-do-lister, treningsplaner, forretningsideer, fotballtreningsøkter, oppussingsplaner, topp 10 lister: Nær sagt alt som foregår i livet til en mann (43). Både praktisk og kreativt, privat og jobb.

Jeg bruker en metode som kalles Bullet Journal. Dette er metode som er en blanding mellom kalender, brainstorming, struktur og mindfullness. De som har laget denne metoden markedsfører den med "Track the past, order the present, design the future". Intet mindre. Men det funker.

Bullet Journal er et selskap som selger egne notatbøker, men metoden kan brukes uavhengig av merke. Selv bruker jeg Moleskine.

True crime podcaster

Jeg hører mye på podcaster. Det er et medium som passer perfekt til trening eller bilkjøring. En av mine favorittsjangere er såkalt True crime. I disse seriene følger man som regel en reporter som "etterforsker" en uoppklart sak. Sakene belyses fra ulike vinkler, fakta systematiseres, motiver utfordres, tidslinjer lages. Alt dette pakkes inn i narrativer, intervjuer og musikk, som skaper en dramaturgi. Disse seriene er mye morsommere enn krimbøker, som ofte er veldig forutsigbare og alltid oppdiktede.

Her er de fem beste True crime podcastene jeg har hørt på:

1. The serial

The Serial satte en ny standard for denne sjangeren. I sesong 1 følger serien en gammel drapssak hvor en amerikansk-pakistansk blir arrestert og dømt for drapet på sin eks-kjæreste. Men har han gjort det? Dramaturgien og narrativet er fantastisk. 

https://serialpodcast.org/season-one

2. To hvite menn

NRK-produksjon om Moland og French som blir fengslet og dømt i Kongo. Serien belyser personlighetene, bakgrunn, virke, selve drapssaken og livet i fengselet. Beste norske serien i denne sjangeren.  

https://radio.nrk.no/podcast/to_hvite_menn/nrkno-poddkast-26585-132462-27022018144300

3. S-town

Fra de samme folkene som lagde The serial. S-town handler om merkelige hendelser og personer i en småby i Alabama. Serien er en blanding mellom etterforskning og Twin Peaks. 

https://stownpodcast.org

4. Dirty John

Serie laget av en LA Times journalist. Serie tar for seg et forhold mellom en amerikansk interiørdesigner og en mann som er alt annet enn det har gir seg ut for å være. Med andre ord en klassisk lurendreier. En mørk og psykologisk serie. 

https://wondery.com/shows/dirty-john/

5. Caliphate

Serien jeg hører på denne sommeren. Caliphate er en podcast hvor en The New York Times-journalist rapporterer fra innsiden av IS gjennom en fremmedkriger. Serien belyser den islamske stat sin strategi og metoder. 

https://www.nytimes.com/interactive/2018/podcasts/caliphate-isis-rukmini-callimachi.html

God lytting!

CPH

Årets byferie gikk i år til en av mine absolutte favorittbyer: København. Jeg bodde selv et år København da jeg studerte ved Handelshøyskolen. Spesielt har jeg blitt glad i området langs Strandvejen nord-øst for byen, bedre kjent som "Whiskey-bæltet". Her ligger en rekke små "byer" langs kysten fra Hellerup og helt opp til Helsingør. Disse stedene er preget av fet arkitektur og generelt en smukk livsstil. 

Arne Jacobsen har designet mange hus i dette området. Han har også designet bensinstasjonen i Skovshoved og strandpromenaden Bellevue. Arne Jacobsen vant en konkurranse om å utsmykke denne stranden i 1930-årene og designet alt fra inngangsbillettene, de ansattes uniformer og de distinkte badevakt-tårnene ute på pirene.

Kunstmuset Louisiana i Humlebæk er alltid en enorm opplevelse. Selve bygningene regnes som et hovedverk i dansk arkitektur. Stilen er preget av 1950-årenes diskrete modernistiske stil hvor bygningene føyer seg inn i landskapet. 

Lese-backlog

Årets badeferie gikk til Menorca, den smukke lillebroren blant de baleariske øyene. Som godt over gjennomsnittlig bokinteressert, planlegger jeg alltid å lese på ferier. Mye og forskjellig. Men fasiten pleier å bli midt på treet. For en firebarns-pappa på badeferie er det mye annet som krever oppmerksomhet.

Dette fører gjerne til at bøkene fjerner hoper seg litt opp. I løpet av en drøy uke hadde antallet påbegynte bøker vokst til fem, noe som er ny rekord. Det skjedde på omtrent følgende måte:

To påbegynte mursteiner (Pinker og Bjørnstad) ble veiet og funnet for tunge til å ha med seg i kofferten. Alternativet ble den siste boken i årstid-serien til Knausgård, som jeg hadde liggende. På flyplassen må man jo alltid innom bokhandelen for å supplere i tilfelle man går tom på turen. Valget stod mellom to "populærvitenskapelige" bøker (Levitt/Dubner og Gilbert), og siden jeg ikke klarte å velge ble det begge to. 

Men alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

SUP

SUP, eller Stand Up Paddle, er en hybrid mellom kajakk og surfing. SUPing kan se litt korny ut ved første øyekast, men ikke la deg lure. Jeg prøvde SUP for første gang denne uken. En to timers kveldstur i Tønsberg-skjærgården. Jeg ble på forhånd fortalt at "det er sjelden en SUPer faller av brettet". Jeg var i vannet tre ganger på den første turen. 

SUPing gir er både lett trening og intens naturopplevelse, kjapp morgentur eller heldags utflukt. SUPing kan gjøres rolig eller hurtig, på stille vann eller i bølger. Dersom forholdene er rette kan man sogar bølgesurfe med brettet (oooooh).  Men ingenting er som å gli rolig gjennom vannet en varm sommerkveld.

(og så finnes det utrolig mange fete brettdesign...)

Triatlon ergo sum

På søndag var jeg med på Tønsberg-dysten triatlon på Ringshaugstranda i Tønsberg. Distansen var sprint, som er 750 meter svømming, 20 km sykling og 5 km løp til slutt, noe som er overkommelig for de aller fleste, da det tar litt i underkant av 1,5 time å fullføre. Jeg er godt under middels god, men det gjør ingen ting. Jeg synes at triatlon er kjempemorsomt. Først og fremst er det en svært allsidig sport hvor man trener på svømming, sykling og løping. Innen hver disiplin trener man i tillegg teknikk, utholdenhet, hurtighet og styrke. I tillegg kommer overganger mellom hver disiplin. Ganger man dette opp får man utallige små fokusområder man kan trene på og forbedre gjennom en lang vinter og relativt kort sesong. (For ikke å snakke om at triatlon er himmelen for utstyrsjunkies). 

I tillegg til det rent sportslige er triatlon også en fantastisk naturopplevelse med sol, sjø og vind, som på søndag.

#husvikpalmane

Interessant artikkel i D2 i dag om palmene i Los Angeles som er en viktig del av byens estetikk og identitet, men som importert og ikke en del av Californias naturlige vegetasjon.  I motsetning til hva mange tror de de avhengig av mye vann og tåler ikke så godt ytre påvirkning, og er derfor i ferd med å dø ut.

I området jeg bor i var det furuskog da området ble bygget ut på 1960-tallet. Furutrærne er en naturlig del av området og ble bevart da boliger kom til. I dag er de kjempesvære og naturligvis del av områdets særpreg. Jeg synes de er kjempestilige. 

Sjekk også ut den fete Instagram-emneknaggen #husvikpalmane