Periodisering

Periodisering er et tema som blir mer og mer populært i fotball, også i ungdomsfotball. Periodisering handler om planlegging og belastingsstyring. Periodisering kan gjøres over sesong, måned eller uke. Formålet er at trenerteamet sørger for at laget har en fornuftig belasting og trenings-/kampinnhold i perioden.

Periodisering gjøres både med tanke på belasting og med tanke på taktikk og treningsinnhold:

Belastingsperiodisering:

• Sesong og måned: I perioder av sesongen med lav kampbelastning, det vil si utenfor sesong, er det fornuftig at at treningsbelastningen er desto høyere.

• Uke: Innenfor en uke er det fornuftig å finne en fornuftig belastning knyttet til kamp, både treningsfrie dager og intensitet i den enkelte økt.

Her er en god illustrasjon fra Landslagsskolen på hvordan en ukentlig belastingsplan kan se ut:

Taktisk periodisering / innholdsperiodisering:

• Sesong og måned: I løpet av sesongoppkjøringen er det fornuftig at et lag trener på alle taktiske momenter i fotball, både i angrep og forsvar., i tillegg til ulike tekniske og fysiske momenter for den enkelte spiller.

• Uke: Innenfor en uke vil det taktisk innholdet typisk være knyttet til neste kamp. Hva er kampplanen og hvilke momenter/øvelser skal laget trene på for at laget skal lykkes med denne.

Her er godt eksempel på taktisk periodisering over en fireukers-periode fra Landslagsskolen, hvor man veklegger ulike temaer fra uke til uke:

Hvordan få til en god oppstart etter ferien

Nå i august er det mange lag som starter opp igjen etter sommerferie. Jeg har tidligere skrevet om at det ikke er noe stort poeng å ta en lang ferie fra fotballen. Barn og unge restituerer raskt, både fysisk og mentalt. 1-2 uker etter siste seriekamp og 1-2 uker etter en sommerturnering bør være tilstrekkelig pause.

Når man starter opp er det viktig at man husker på at spillerne har hatt ulikt aktivitetsnivå gjennom sommeren. Noen har kanskje spilt fotball hver dag mens andre har knapt touchet en ball. Den første uken bør man derfor ha en mer leken tilnærming til fotball. Både på grunn av ulikt grunnlag at alle spillerne gjerne ikke er tilbake fra ferie. Et alternativ er at halve treningen brukes til fotballtennis og andre morsomme øvelser (se video under) og at resten brukes til inter mini-cup (5v5 eller coca-cola-cup). Uke 2 bør man øke struktur og nivå, slik at man begynner å forberede seg på seriespill som typisk starter i slutten av august.

Besøk hos AS Roma sitt akademi

4. november var jeg sammen med en gruppe trenere på besøk hos AS Roma sitt ungdomsakademi på klubben sitt treningsanlegg Trigoria. Vi observerte treningene til U14, U15, U16, U17 og U18, i tillegg til en kort prat med treneren til U18.

Akademiet er regnet for å være topp 10 i verden. U18-laget er ranket som nr. to i Italia, etter Juventus.

Jeg gjorde følgende observasjoner:

• Akademilagene trener to timer dagen, mandag til fredag. Kamper spilles på lørdager. Søndager er det fri.

• U16, U17 og U18 trener kl. 15-17, mens U14 og U15 trener kl. 17-19. På morgen og formiddag er det obligatorisk skolegang.

• Hvert lag består av 18-20 spillere og 3-4 trenere.

• Alle øktene begynner med 30 minutter oppvarming/aktivering, hvor spillerene er innom stasjoner hvor de trener koordinasjon, teknikk, pasninger, og til slutt hurtighet eller skudd.

• Resten av treningsøkten går med til tre ulike spilløvelser på ca. 30 minutter hver. Jeg observerte en possession-øvelse, men utover det var det ulike spilløvelser mot mål.

• Man har fokus på å integrere tekniske, taktiske og fysiske elementer i de ulike øvelsene.

• Hver øvelse hadde svært tydelig fokus på et tema innen forsvar eller angrep, og spesielt mye rundt den siste 1/3 av banen.

• Hver treningsøkt inneholdt mange, mange avslutninger på mål.

• Det ble brukt soneinndeling av banene når det ble øvet på posisjonering.

• Hver spilløvelse hadde svært høy intensitet, små rom, korte opphold i spillet og gjerne et konkurranseelement.

• Inn mot kamper er det mer fokus på kampforberedende øvelser enn i begynnelsen av uken.

• Treningsbanene var hybrid- eller kunstgress (!).

• Spillerne er svært fokuserte og disiplinerte, nok man sikkert må være for å beholde plassen i et akademilag. De kommer raskt til når treneren skal samle gruppen, har høy innsats og gjør få tekniske feil.

• Spillergruppene virket homogen med hensyn på fysikk, noe som sikkert kommer av at de har vært igjennom den samme fysiske treningen over tid.

Variasjon og glede når det er restriksjoner

Mange som har startet opp med trening under gjeldende restriksjoner opplever nok at det er vanskelig å gjøre treningene morsomme når man ikke kan spille vanlig eller ha kroppskontakt. Da gjelder det å være kreativ. Stikkordene er variasjon og konkurranse:

• Stasjonstrening: Trener man i mindre grupper kan man lage f.eks. seks ulike stasjoner med ulike teamer. Lagene roterer mellom stasjonene. Max 10 minutter på hver stasjon.

• Skuddtrening: Skyting er alltid morsomt og innebærer et visst element av konkurranse.

• Konkurranser: Konkurranser er alltid morsomt. Dette er en ypperlig mulighet til å arrangere Coca-Cola cup, f.eks. ved at hver gruppe samler poeng ala ferdighetsmerket. Et annet alternativ er skuddkonkurranse ala Champions League hvor to lag konkurrerer om å score flest mål og vinnerer og taperen går henhold vis opp og ned i “banehierarkiet”.

Faste posisjoner på banen

Et spørsmål man må ta stilling til som trener i barne- og ungdomsfotball, er i hvilken grad spillerne skal ha faste posisjoner på banen. Det vanlige er ofte at frem til og med 5er fotballen roterer spillerne hyppig mellom ulike posisjoner på banen, gjerne i en og samme kamp, men i 7er, 9er og 11er-fotballen har spillerne gradvis mer og mer faste posisjoner. Gjennom å ha faste posisjoner vil spillerne i større grad kunne utvikle den spisskompetansen som kreves i de ulike posisjonene. For eksempel vil en spiss nødvendigvis trene mye på avslutninger, en midtbanespiller bør være flink på pasningsspill, mens en kantspiller må trene på å bli god 1-mot-1. Mange klubber starter tidlig med å dyrke frem spillere i faste posisjoner.

På en annen side kan de være riktig at spilleren ikke utelukkende spiller i en fast posisjon for tidlig alder:

• Praktiske hensyn: I barne- og ungdomsfotballen skal alle få mye spilletid i kamp. Det betyr at spilleren må regne med å spille på ulike posisjoner i løpet av en kamp.

• Variasjon: Det at spillerne får spille i ulike posisjoner vil for de fleste være positivt fordi det vil skape en variasjon. Det å spille f.eks. høyre forsvar i mange år fra ung alder kan fort bli monotont

• Spillerforståelse: Det å spille i ulike posisjoner vil nødvendigvis skape større forståelse for spillet, ved at spilleren må sette seg inn i flere roller. Mange gode keepere starter for eksempel som spisser. Et annet eksempel er Ruud Gullit, som var kjent som offensiv midtbanespiller, men som spilte mye midtstopper i ungdommen, og som tilskriver noe av sin suksess nettopp denne erfaringen.

Man kan for eksempel ha følgende prinsipper for faste posisjoner:

• 3er og 5er-fotball: Ingen faste posisjoner

• 7er-fotball: 50% av spilletiden i primærposisjonen (f.eks. spiss), 25% i en sekundærposisjon (f.eks. kant) og 25% i andre posisjoner

• 9er-fotball: 60% av spilletid i primærposisjonen (f.eks. sentral midt), 30% i sekundærposisjonen (f.eks. spiss) og 10% i tertiærposisjonen (f.eks. midtstopper)

• 11er-fotball: 75% av spilletiden i primærposisjonen (f.eks midtstopper) og 25% i sekundærposisjonen (f.eks. venstre forsvarer) (Som en slags Maldini : ))

Variasjon i treningsrutinen

Jeg har stor tro på planlegging og metodisk tilnærming i det ukentlige treningsarbeidet, i hvertfall fra barna er ca. 10 år gamle. Dette sikrer varierte, utviklende og morsomme treninger. Men jeg tror også det innimellom er viktig å bryte med den vanlige treningsstrukturen og ha treningsøkter som er annnerledes enn de vanlige treningsrutinene. Her er eksempler på hvordan det kan gjøres:

• Spille intern Champions League turnering

• Ha en treningsøkt hvor man prøver å ta ferdighetsmerket

• Arrangere en intern Coca-Cola cup

• Gjennomføre treningen på en annen bane enn den man vanligvis benytter

• Spille futsal

• Trene sammen gutter og jenter, hvor man spiller kamper med mixed lag

• Inviter en ekstern trener til å gjennomføre økten med laget

• Felles løpetur til en strand eller friluftsområde hvor man spiller fotball

• Ha en alternativ fysisk treningsøkt, for eksempel Prana for kids, tur til trampolinepark eller fartslek og styrketrening i skogen

Organisering av treningsuken

I barnefotballen er det vanlig å trene to ganger i uken, i tillegg til kamper. Det kan være lurt å strukturere de to øktene. Her er et forslag:

I utgangspunktet bør begge øktene inneholde tekniske øvelser, scoringstrening og spilløvelser. I tillegg kan det være lurt å ha plass til litt fysisk trening og lek/konkurranser.

I den tekniske delen kan det være lurt å ha en trening hvor man trener på ballkontroll, mens man i den andre økten trener på pasninger og mottak. Hvis man velger å ha to, korte fysiske øvelser i løpet av en uke, kan man for eksempel trene eksplosive egenskaper som hurtighet og spenst i den ene og ulike koordinasjonsøvelser i den andre. I økten hvor man har fokus på individuelle ferdigheter er det naturlig å ha ulike 1 mot 1- og 2 mot 2-øvelser, hvor man bruker ballkontroll for å komme seg forbi motstander, mens man i pasningsøkten heller bør ha ulike possession-øvelser i denne spilldelen. I i den delen som heter scoringstrening bør man ha en ukentlig øvelse med basis avslutingsøvelser, men i den andre økten kan trene på angrepsspill som fører til avlutninger, som for eksempel ulike overtall- og overgangsspill. I Spill 2delen bør man i den ene økten spille smålagsspill med maks fem spillere på hvert lag, mens man i den andre økte kanskje kan spille med det antall spillere som man spiller med i kamp, for å trene så tett opp til kampsituasjon som mulig.

Dersom man ønsker å gjennomføre en tredje økt bør den være litt annerledes enn de to andre øktene. Et alternativ er å bruke halve treningen på lett, lavintensiv ferdighetstrening og halve treningen på spill:

1) Lett, lekbasert oppvarming (5min)

2) Stasjonsvis ferdighetstrening (15 min på hver stasjon, totalt 45 min): Pasninger, skudd, ballkontroll

3) Spille Champions League (8 kamper á 4 minutter)

Husk at dette bare er en struktur/plan. I virkeligheten vil det være mange faktorer som gjør at man avviker fra planen. Det gjelder å ikke være for rigid når man trener barn og unge

Hvordan legge opp en god treningsøkt?

Struktur og planlegging er viktig for å få til en vellykket treningsøkt, både med tanke på treningsutbytte og -glede. Å være forberedt gjennom en tydelig plan for treningen gjør det tiden brukes fornuftig, reduserer tidsbruken mellom øvelsene og gjør det lettere å håndtere uforutsette hendelser.

Det er flere momenter det kan være lurt å tenke gjennom på forhånd:

• Hvor lang tid har vi til disposisjon? Det er stor forskjell på en treningsøkt som varer 60 minutter vs en treningsøkt som varer 90 minutter. En treningsøkt på 60 minutter må være komprimert. Det er derfor viktig å komme fort igang med selv økten, og ikke bruke for mye tid på prating først.. Det bør være ett, maks to, treningstemaer. Det bør være korte pauser mellom øvelsene, og man bør derfor ikke bruke for mye tid på rigging. I tillegg bør man i enda større grad enn vanlig unngå venting og innbyttere, slik at alle spillerne være i aktivitet hele tiden.

• Hvor mange kommer på treningen og hvor mange trenere er vi? Dersom man er mange spillere bør man for eksempel dele gruppen i to under avslutningsøvelser, for å unngå for mye venting. Er man for eksempel 21 spillere og planlegger å spille 7v7 bør man ha et opplegg for de 7 spillerene som ikke spiller kamp., men dersom man er 16 kan man heller spille med to innbyttere. Videre kan det være lurt å ikke introdusere nye øvelser, ha øvelser som forutsetter mye coaching eller øvelser som krever mye rigging, dersom man er 1 trener og mange spillere på treningen.

• Hvilket utstyr har vi til disposisjon og hvor stor del av banen kan vi bruke? Har vi nok baller, vester og kjegler til de planlagt øvelsene? Har vi plass til å spille full bane eller må vi bruker flere mindre bane?

• Hvordan er banen og været? Dersom banen er humpete kan det være at kortpasningsøvelser ikke er det mest hensiktsmessige. Og er det svært varmt bør man legge inn flere drikkepauser og øvelser som er mindre intensive.

• Hva skal vi trene på? Er det noen spesielle temaer vi har trent på i det siste? Eller er det momenter vi observerte i sist kamp, som vi tenker at vi bør trene mer på?

Når disse spørsmålene er besvart er mye av planleggingsjobben gjort og planen for økten gir seg litt selv. Jeg pleier alltid å lage en passe detaljert, skriflig plan for hver treningsøkt og synes at det passer veldig bra for meg.

Intensitet i treningsøkten

Intensitet i treningsøkten er viktig, også innen barne- og ungdomsfotballen. Med intensitet mener jeg fokus, innsats og tempo. Intensitet er viktig fordi det skaper treningssituasjoner som ligger tettest mulig opp til kampsituasjoner. I tillegg til teknisk og kognitiv utvikling, vil høy intensitet også gi økt fysisk treningsutbytte i form av hurtighet og utholdenhet.

Det er mange måter å skape høy intensitet på:

• Redusere banestørrelsen under spiløvelser. På denne måten skapes flere situasjoner og dueller

• Ha mange baller lett tilgjengelig under spiløvelser for å unngå for mange brudd i spillet, slik at tempoet i øvelsen synker

• 1v1 og 2v2 øvelser. Spilløvelser som inkluderer få spillere vil ofte ha høyere intensitet for de involverte spillerne enn spill øvelser med flere spillere, for eksempel 7v7

• Flere, korte kamper. Temaet for ofte en tendens til å synke litt utover i lengre spilløvelser. Istendenfor at 16 spillere deles inn i to grupper som spiller 4v4 i 30 minutter, kan man øke intensiteten ved at alle 4 lagene spiller mot hverandre i 3x10 minutter

• Konkurranser. Et konkurranseelement i en øvelse øker som oftest intensiteten. For eksempel kan man under avslutningsøvelser dele inn i flere lag, hvor det laget som scorer flest mål vinner

• Konkurranseelement i spiløvelser. Dette kan gjøres på flere måter. En måte er å arrangere spiløvelser (f.eks.ved 2v2-spill) som en turnering med kvartfinaler, semifinaler og finale. En annen er å dele lagene inn etter attributter som kan skape konkurransementalitet, f.eks. etter hvilke skoleklasse de går i, når de har fødselsdag ol

Selv om høy intensitet er viktig, er det nødvendig at deler av treningen og har lavere intensitet og at man har et bevisst forhold til det. Det kan også være hensiktsmessig å variere intensiteten innen hver deløvelse, f.eks. at man trener inn en vending med middels intensitet, før man anvender den på en motstander med høyere intensitet. Dersom en treningsøkt for eksempel innholdet 6 deløvelser kan man for eksempel dele inn treningen på følgende måte etter intensitetsnivå:

• Oppvarming: Lav/middels

• Teknisk øvelse: Middels/Høy

• Spilløvelse 1: Middels/høy

• Avslutningsøvelse: Middels

• Spilløvelse: Høy

• Avslutningskonkurranse (f.eks. nettsus): Lav

Treningstemaer

Ofte kan de være lurt å trene på de sammen elementene over en tidsperiode, for eksempel en måned. På den måten kan laget ha en klar progresjon i ferdighetsnivå og spillforståelse innenfor en spesifikk del av spillet. Det kalles å ha et treningstema. Det er flere måter å gjøre dette på. J10-laget som jeg trener, har følgende tilnærming til treningstemaer:

I sesongen, fra april til oktober, har laget fokus på elementer vi observerer i kampene. Dersom det er noe som vi ser er spesielt bra eller som vi kan bli bedre på, trener spesielt vi på dette mellom kampene. Det kan være ulike faser av spillet, som igangsetting bakfra eller overtallsspill, eller det kan være knyttet til ulike ferdigheter, som ballmottak eller avslutninger. Utenom sesongen, det vil si fra november til mars, deler vi treningene inn i ulike temaer som kan vare fra 3 til 5 uker. Vi har hatt følgende temaer:

• Possession

• Forsvarspill

• Overtallsspill

• Pasninger og kombinasjonsspill

• Teknikk og én-mot-én

Alle treningene i en tema-periode inneholder elementer innen for det gjeldende temaet. Hvis for eksempel temaet er Teknikk og én-mot-én kan vi trene på vendinger under oppvarmingen og ha enn avslutningsøvelse én-mot-én hvor det gjelder å vende bort motstanderen før spillerne skal avslutte på mål. Det er viktig å ha en progresjon fra uke til uke. Dette kan gjøres innen alle de ulike treningstemaene:

• Posession (fritt, touchbegrensinger, flere spillere i firkanten, Ajax)

• Forsvarsspill (Overgang angrep til forsvar / falle bak ballen, førsteforsvarer, annenforsvarer)

• Overtallsspill (2v1, 3v2, 4v3)

• Pasninger og kombinasjonsspill (mottak, innside, vrist, utside, veggspill, overlap, kombinasjoner med flere spillere)

• Teknikk og én-mot-én (vendinger, finter, akselerasjon med ball, komme forbi motstander, én-mot-én foran eget og motstanders mål)

Hvordan strukturere en treningsøkt

Struktur på en treningsøkt handler om hvordan man organiserer økten i ulike deløvelser fra start til slutt. Jeg foretrekker å holde på en grunnorganisering, men variere tema og innhold fra økt til økt. NFF har, som de også lærer bort gjennom sine trenerkurs, en grunnstruktur på sine økter som inneholder deløvelsene Sjef over ballen, Spille med og mot, Scoringstrening og Smålagsspill. Dette er et godt utgangspunkt, og ligner mye på den grunnstrukturen som jeg pleier å bruke:

De ulike delene har grovt sett følgende innhold:

1) Oppvarming: Oppvarmingen bør inneholde lett, teknisk trening med ball. Typisk kan man inkludere ferdigheter som kortpasninger, finter/vendinger eller ulike former for ballføring. Har tidligere skrevet om oppvarmingsøvelser med ball. Varigheten på oppvarmingen bør være 10-15 minutter.

2) Spilløvelse 1: Hensikten med denne spilløvelsen er å trene på en spesifikk del av spillet, enten angrep, overgang eller forsvar. Denne sekvensen kan inneholde spiløvelser som inneholder possession, 1v1, 2v2, 2v1, 3v3, 3v2 osv. Fokuset er ofte et taktisk element og gjerne en ferdighet vi har øvd på under oppvarmingsdelen av økten. Det er viktig at denne spilldelen inneholder mange ballberøringer for alle spillerne. Varighet på denne spilldelen bør være på 20-25 minutter.

3) Scoringstrening: Scoringstrening er alltid morsomt. Min erfaring er at fokuset til barna ofte øker når det er et element av scroringstrening i en øvelse. Man kan gjerne bygge videre på ferdigheter eller taktiske elementer man har trent på under oppvarmingen eller spilløvelse 1. Har man for eksempel trent på pasninger under oppvarmingen kan være fint å legge inn ulike former for kombinasjonsspill i avslutningstreningen. Varighet på avslutningstreningen bør være ca. 15 minutter.

4) Spilløvelse 2: Denne spillsekvensen bør legges tettest mulig opp til det barna møter i kamp. Det vil se at man bør spille 5v5, 7v7 eller 9v9. Varighet på denne spilldelen bør være på 25-30 minutter.

5) Lek / konkurranse: Alle treninger bør inneholde et element av lek eller konkurranse. Dette kan inkluderes i oppvarmingen, under scoringstreningen eller dersom man har tid igjen til slutt, som en egen deløvelse. Dette kan være ulike former for stafett, straffekonk eller nettsus/cross bar challenge. Hensikten er å samle alle spillerne og få en fin avrunding av treningsøkten. Varighet på denne delen kan være 5-10 minutter.