Formasjon og taktikk for 7-er fotball

Overgang fra 5er- til 7er-fotball (vanligvis når de blir 10 år) innebærer noe økning i taktiske elementer i spillet. Mens i 5er-fotball vaniligvis spilles med en 2-2 eller 1-2-1-formasjon, har man vesentlig flere muligheter i 7-er-fotballen, både med tanke på formasjoner og taktiske elementer. Den kompleksiteten øker selvfølgelig ytterlige i 9er- og 11er-fotball.

Følgende elementer kan vektlegges når man skal velge formasjon i 7er-fotball:

• Balanse i laget: Sørge for at det er balanse mellom angrepsspillere og forsvarsspillere og mellom sentrale spillere og kantspillere

• Utnytte spillernes sterke sider: Det kan være lurt å tenke på barnas sterke sider når man skal sette formasjonen i laget. Har man mange gode kantspillere bør man spille med to rene kantspillere. Er spillerne god defensivt holder det kanskje med to forsvarsspillere. Har man løpssterke spillere kan man spille med to vingbacker, har man mange spillere som liker å spille spiss kan man spille med to spillere helt fremme osv

• Ønsket spillestil: Ønsker man å spille sikkert defensivt og sats på overganger, bør man ha flere spillere i forsvar, men hvis man ønsker å spille med høyt presse eller dominere kamper, bør man spille med flere spillere på midtbanen.

Her er de to mest vanlige formasjonene:

2-3-1 - Høyt press

2-3-1 er kanskje den mest vanlige 7-er-formasjonen, og definitivt den jeg har coachet mest. I denne formasjonen spiller man med to smale forsvarere, en sentral på midt, to kanter og en spiss. Denne formasjonen krever at de to forsvarerne er bevegelige og jobber tett sammen. Den sentrale midtbanen vil være en dyp eller høy playmaker, alt ettersom kampen forløper seg. Kantspillerne vil ha tydelige både defensive og offensive oppgaver. Fordelen med denne formasjonen er at man kan skape høyt press og overganger og 3 mot 2 situasjoner høyt i banen. Ulempen er at man bare har to forsvarsspillere og at disse må posisjonere seg smalt i banen. Man er derfor sårbare for angrep langs kantene. Videre kan spissen fort bli alene dersom den sentrale midtbanen blir liggende for dypt.

3-2-1 - Defensiv trygghet

3-2-1 er en formasjon med tre forsvarere, to indreløper på midten og en spiss. I denne formasjonen sørger man for defensiv trygghet med tre spillere i bakre ledd. Nøkkelen i denne formasjonen er at forsvarerne på kantene blir med i angrep og sørger for overtall på kant offensivt. Den sentrale forsvareren er mer fri og får en sentral rolle som en dyp playmaker når laget ditt har ballen. Fordelen med denne formasjonen er at man i utgangspunktet har defensiv trygghet og kan kjøre hurtige overganger bakfra med to indreløpere på midten. Min erfaring med denne formasjonen er at det ikke nødvendigvis er så lett å få med forsvarerene på kantene med i det offensive spillet. Dette krever hurtighet og høy løpskapasitet, i tillegg til at kantene må gå tidlig på løp, da angrep ofte avsluttes hurtig for 10-11-åringer. I tillegg kan det være vanskelig å skape overtall offensivt, hvor det ofte vil bli 2 mot 3 situasjoner.

Ballkontroll

Ballkontroll, eller teknikk, er selvfølgelig noe man bør trene spesifikt på regelmessig i barnefotball. Ballkontroll kan være ballføring, triksing, finter og vendinger, men også bevegelser med ballen i beina langs bakken. Slike bevegelser kan være dragninger med innside, utside og såle, og kan være en fin overgang til spill 1v1 og 2v2.

Coerver Coaching har mange fine slike øvelser. Her er noen av dem:

Organisering av treningsuken

I barnefotballen er det vanlig å trene to ganger i uken, i tillegg til kamper. Det kan være lurt å strukturere de to øktene. Her er et forslag:

I utgangspunktet bør begge øktene inneholde tekniske øvelser, scoringstrening og spilløvelser. I tillegg kan det være lurt å ha plass til litt fysisk trening og lek/konkurranser.

I den tekniske delen kan det være lurt å ha en trening hvor man trener på ballkontroll, mens man i den andre økten trener på pasninger og mottak. Hvis man velger å ha to, korte fysiske øvelser i løpet av en uke, kan man for eksempel trene eksplosive egenskaper som hurtighet og spenst i den ene og ulike koordinasjonsøvelser i den andre. I økten hvor man har fokus på individuelle ferdigheter er det naturlig å ha ulike 1 mot 1- og 2 mot 2-øvelser, hvor man bruker ballkontroll for å komme seg forbi motstander, mens man i pasningsøkten heller bør ha ulike possession-øvelser i denne spilldelen. I i den delen som heter scoringstrening bør man ha en ukentlig øvelse med basis avslutingsøvelser, men i den andre økten kan trene på angrepsspill som fører til avlutninger, som for eksempel ulike overtall- og overgangsspill. I Spill 2delen bør man i den ene økten spille smålagsspill med maks fem spillere på hvert lag, mens man i den andre økte kanskje kan spille med det antall spillere som man spiller med i kamp, for å trene så tett opp til kampsituasjon som mulig.

Dersom man ønsker å gjennomføre en tredje økt bør den være litt annerledes enn de to andre øktene. Et alternativ er å bruke halve treningen på lett, lavintensiv ferdighetstrening og halve treningen på spill:

1) Lett, lekbasert oppvarming (5min)

2) Stasjonsvis ferdighetstrening (15 min på hver stasjon, totalt 45 min): Pasninger, skudd, ballkontroll

3) Spille Champions League (8 kamper á 4 minutter)

Husk at dette bare er en struktur/plan. I virkeligheten vil det være mange faktorer som gjør at man avviker fra planen. Det gjelder å ikke være for rigid når man trener barn og unge

Skjerming av ballen èn-mot-èn

Det kan være lurt å trene litt på å skjerme ballen fra motstander i èn-mot-èn situasjoner. En start er en enkel øvelse hvor to og to spillere går sammen om om en ball, og hvor en den ene skal holde på ballen med motstander i ryggen, mens den andre skal være passiv motstander. Fokus på beinstilling, balanse, holde motstanderen unna ballen og orientering osv. Bytt angriper og forsvarer etter et par minutter. Gjenta gjerne 2-3 ganger. Øk etter hvert graden av hvor aktiv forsvareren skal være.

Her er en morsom 1 mot 1 spilløvelse som også inkluderer det å skjerme ballen fra motstanderen:

Sett opp en firkant på ca. 10 x 10 meter, med ett småmål på hver side i ulke farger. Fargene kan gjerne markeres ved å legge overtrekksvester inni målene.

Del inn spillerne i to grupper 3-5 spillere på hver side av banen. På signal fra treneren starter en spiller fra hver gruppe og løper sikk-sakk og toucher markørene, før de løper inn i firkanten. Førstemann inn i firkanten får ballen fra treneren og skal holde på denne ved å skjerme den fra motstanderen. Etter 10-15 roper treneren en farge (feks. “Gul”). Spillere som har ballen skal da prøve å score i målet med riktig farge, før neste par starter.

I denne øvelsen trenes både hurtighet, 1mot1 og orienteringsevne.

Spille ut og igjennom: Retningsbestemt possession

Begrensingen i vanlige possession-øvelser er at man trener på pasningsspill uten et mål utover det å beholde ballen i laget. Det å beholde ballen i laget samtidig som man beveger spillet i spillets lengderetning, er svært nyttig å trene på. Her er en øvelse som både er morsom, intensiv, innbefatter mange balltouch, som også kan brukes som en del av oppvarmingen:

Del banne inn i et område på ca. 10x20 meter, med tilsammen 7 spillere. Øvelsen spilles 2 mot 2, med tre nøytrale spillere; en på hver ende og en som er inne på banen.

Spiller A eller B setter i gang spillet, og et lang får poeng hver gang de flytter ballen fra spiller A til B eller motsatt, uten at motspillerne får tak i ballen. Hvis et lag overtar ballen i spill, skal se fortest mulig bringe ballen til A eller B, for så å spille seg over til motsatt side. Hvis ballen går ut over sidelinjen skal spillet startes fra spiller A eller spiller B. Ballen kan også spilles tilbake til spiller A eller B som støttepasning. Bytt nøytrale spillere etter ca. 10 minutter.

I denne øvelsen trener man på pasninger, retningsbestemt mottak, orientering fremover, spillbarhet, støttepasning med reposisjonering.

Vanskelighetsgraden kan økes ved å ha smalere bane og/eller flere spillere.

Denne øvelsen kan med hell brukes fra spillerne er ca. 10-12 år, avhengig av ferdighetsnivå.

Champions League - Miniturnering med intensive kamper 2 mot 2

Noen ganger kan de være lurt å bryte opp den faste strukturen man har på en vanlig treningsøkt. En måte å gjøre dette på er å bruke deler av treningen til å arrangere en miniturnering. Et slikt turneringsformat kalles for “Champions League” og spilles etter følgende regler:

Hvert lag består av to spillere og kampene spilles med små-mål på en bane som f.eks. 15x10 meter. Antall baner avhenger av hvor mange spillere man er. Hvis det det er 16 spillere blir det da 16/(2x2) = 4 baner. Banene rangeres fra 1 til 4 . Man kan gjerne gi banene navn etter kjente fotballstadioner, f.eks. Wembley, Alianz, Ullevål osv. Lagene kan få navn etter kjente fotballag, f.eks. Barcelona, Juventus, Manchester City osv. Vinneren av mén kamp beveger seg “oppover” mot bane 1 mens taperlaget må spille neste kamp en bane lengre “ned”. Ved uavgjort “vinner” laget som kampen før var lengst “nede” av de to lagene. På denne måtene beveger lagene seg “opp” eller “ned”, avhenging av hvor bra de gjør det. Kampene er korte, gjerne fire minutter med ett minutter pause mellom kampene. Vinneren er det laget som vinner den siste kampen på bane 1, f.eks. den 10. kampen.

Champions League er en morsom og intensiv spillform, som også får frem vinnerinstinktet, noe som kan være OK en gang i blant, også i barnefotballen.

Man kan også kalle turneringen for Copa America, EM, Copa Liberadores, Asia-mesterskapet, Afrika-mesterskapet osv med ditto lag- og stadionnavn. Så lærer barna litt geografi i samme slengen…….

Spill på den siste 1/3-delen: "Battlebox"

Det kan være nyttig å trene på å spille på den siste 1/3-delen banen, det vil si rundt eget eller motstanders mål. Spill i dette området er ofte trangt og med små marginer. For å lykkes i defensivt må må man få til et raskt press, nekte angrepsspillerne rom, samt å lede motstander ut av de farligste områdene. Offensivt er det viktig med mål presisjon i pasningene, skape seg rom, samt få til gode avslutninger.

“Battlebox” er en øvelse hvor man trener på denne delen av spillet:

Lagene: Gruppen deles inn i tre lag, for eksempel med seks spillere på hvert lag. To lag spiller, mens det tredje hviler på sidelinjen.

Banen: Banen er kort, men kan ha normal bredde og normale mål. For 7er-fotball, kan banen typisk være 20 meter lang og 30 meter bred.

Reglene: “Battlebox” er en intensiv øvelse. Kampene varer i 3 minutter eller til ett av lagene scorer. Vinneren blir stående. Ved uavgjort hviler det laget. som har vært inne på banene lengst. For å skape et ytterligere konkurranseelement kan man gi 3 poeng for seier og 1 poeng for uavgjort og telle opp poengene til slutt.

Den kumulative treningseffekten

Forskjellen mellom de beste og nest beste idrettsutøverne på seniornivå er ikke at de beste gjør ting helt annerledes, men at at de trener litt mer og litt bedre hver gang de trener. Over tid akkumuleres denne kvantitative og kvalitative forskjellen, og gjør at noen blir idrettsenere mens andre ikke blir det. Det er altså det å trene litt mer og litt bedre uke etter uke som utgjør forskjellen. Dette kan kalles for den kumulative treningseffekten.

I barne- og ungdomsfotballen vil denne effekten også gjelde. Dette gjelder både for egentrening og spillerutvikling, men i aller høyeste grad også for lagtrening og lagutvikling. Lag i barnefotballen har som oftest to treninger i uken (i tillegg kommer egentreninger, ekstratrening, hospitering osv). I utgangspunktet utgjør dette 52 uker i året, men selvfølgelig vil endel treningsuker utgå pga ferie (5 uker sommerferie, høstferie, to ukers juleferie, vinterferie, påskeferie). Noen lag velger for eksempel å ta treningsfri i hele skoleferien, treningsfri i desember, helligdager/inneklemte dager i mai, treningsfri når det er turnering i helg, når det er dårlig vær osv. Hvis vi sier at disse ekstra treningsfrie ukene utgjør 10 uker tilsammen er det tale om 20 treningsøkter i løpet av et år. Over fem år vil dette utgjøre tilsammen over 100 (!) treningsøkter.

Kvalitativt kan man øke nivået i hver økt ved å organisere økten på en slik måte at man:

• Øker antall ballberøringer per spiller (deler inn i mindre grupper og lag, har færre innbyttere i kamper)

• Reduserer lengden på pauser og venting i økten (organisering)

• Differensierer spillergruppen (øvelser tilpasset den enkeltes ferdighetsnivå)

• Kjører progressive øvelser (økning i vanskelighetsnivå)

• Øker intensiteten i øvelsene

Matematisk kan man da si hvis man trener 20% mer med 25% høyere kvalitet vil man over tid ha en (1,2 x 1,25=1,5) 50% økt treningseffekt. Men som kjent er ikke fotball matematikk : )

Scoringstrening

Det å øve på den siste fasen av angrepsspillet, nemlig å score mål, er selvfølgelig en viktig del av det totale treningsopplegget i barne- og ungdomsfotballen. Jeg prøver å inkludere en øvelse som inneholder elementer av scoringstrening i hver eneste treningsøkt. Dette kan være rene skuddøvelser, øvelser med kombinasjonsspill som avsluttes på mål eller spilløvelser som fører til mange avslutninger på mål.

Det å bli god på å score mål handler mye om mengdetrening. I tillegg bør man trene på ulike avslutninger fra ulike posisjoner, både med og uten press fra forsvarsspillere.

Scoringsøvelser oppleves ofte som morsomme blant spillerne, spesielt hvis de inneholder et element av konkurranse. Her er en enkel øvelse jeg lærte en gang jeg besøkte ungdomsakademiet til Ajax i Amsterdam:

Angrepsspilleren fører ballen mot mål og skyter på mål når hun er innenfor gul sone. I denne øvelsen trener man da på å skyte i fart, inkludert elementer som å legge til rette for skudd, treffpunkt på ballen og plassering på mål.

Når spilleren har skutt, står hun i mål når neste avslutter skyter. Det er viktig at neste spiller starter med en gang en annen har skutt, for å unngå venting. Det bør heller ikke være mer enn 8-10 spillere i hver gruppe.

Jeg pleier å la spillerne holde på en 10 minutters tid, før vi kjører en konkurranse med følgende regler:

Hvis en spiller scorer mål er hun videre. Men dersom spillerene ikke scorer mål må hun redde skuddet fra neste spiller for å gå videre. Det. vil si at dersom en spiller ikke scorer og heller ikke redder det påfølgende skuddet fra neste spiller, er hun ut av konkurransen.

Èn-mot-èn

Ved siden av possession er én-mot-èn situasjoner et av de viktigste grunnelementene i fotball-spillet. Å bli dyktig i èn-mot-èn krever en rekke ulike typer ferdigheter: Tekniske ferdigheter (finter, vendinger), fysikk (fart, styrke), mentale ferdigheter (selvtillit, besluttsomhet) og taktiske ferdigheter (“lese” motspilleren, utnytte egne styrker). Min erfaring med én-mot-èn øvelser er at de er intense og at det bør være små pauser i spillet når man trener på dem for at treningsutbyttet skal bli best mulig. Her er to èn-mot-èn øvelser jeg pleier å bruke:

Èn-mot-èn med feilvendt mål

Denne øvelsen går ut på at spiller A sentrer ballen til spiller B som skal prøve å score i ett av de to feilvendte målene, mens spiller A skal hindre scoring. Spiller B anvender typisk vendinger for å lykkes med dette. Treningselementer vil være å ha kroppen mellom motstander og ball, vendingsfinte og tempoøkning.

Èn-mot-én: komme seg forbi

Spiller A sentrer ballen til spiller B som skal komme seg forbi spiller A og score i ett av de to målene. Treningselementene vil her være førstetouch, forsvarers plassering, besluttsomhet, finte og tempoøkning.

Her er en Yutube-video med ulike 1v1 øvelser:

Forsvarstrening

Trening på forsvarsspill er ofte noe som er underprioritert i barne- og ungdomsfotballen. En av grunnene er nok at organisert forsvarspill blir sett på noe som tilhører voksenfotballen. Det er ingen grunn til å ikke trene på forsvarsspill allerede i ung alder. Ved å gjøre dette kommer man fort opp på et høyere nivå defensivt, i tillegg til at man blir bedre på angrepsspill fordi man møter bedre forsvarsspillere i kampsituasjoner på treningsfeltet.

Frem til 10-12-års alderen holder det å trene på enkle elementer som 1. forsvarer, press/komme kjapt oppi motstander og lede ballfører i riktig retning. Her er tre gode øvelser:

1) Førsteforvarerjobben

Spiller A sentrer ballen til spiller B, som skal prøve å føre ballen forbi spiller A. Spiller A skal hindre dette ved å komme kjapt opp i press, skråstille seg slik at hun får angriper på ønsket side av seg, for så å takle/ta ballen fra B. Etter ca. 5 minutter bytter A og B roller.

2) Nekte angriperen rom:

Denne øvelsen går ut på at spiller A sentrer til spiller B som skal prøve å score på mål 1, 2 eller 3. A skal hindre dette ved å gå hurtig i press og nekte spiller B rom til å score. Etter ca. 5 minutter bytter spiller A og B roller.

3) Koordinering mellom førsteforsvarere:

Denne øvelsen år ut på at man spiller fire mot fire og at alle spillerne har posisjon på en linje, dvs at man ikke har forsvar, midtbane og angrep. På det forsvarende laget skal den spilleren som er nærmest ballfører til enhver tid gå i press. Gjennom denne øvelsen lærer barna hvem som skal gå i press, samt koordinering mellom forsvarsspillerne.

Hvordan legge opp en god treningsøkt?

Struktur og planlegging er viktig for å få til en vellykket treningsøkt, både med tanke på treningsutbytte og -glede. Å være forberedt gjennom en tydelig plan for treningen gjør det tiden brukes fornuftig, reduserer tidsbruken mellom øvelsene og gjør det lettere å håndtere uforutsette hendelser.

Det er flere momenter det kan være lurt å tenke gjennom på forhånd:

• Hvor lang tid har vi til disposisjon? Det er stor forskjell på en treningsøkt som varer 60 minutter vs en treningsøkt som varer 90 minutter. En treningsøkt på 60 minutter må være komprimert. Det er derfor viktig å komme fort igang med selv økten, og ikke bruke for mye tid på prating først.. Det bør være ett, maks to, treningstemaer. Det bør være korte pauser mellom øvelsene, og man bør derfor ikke bruke for mye tid på rigging. I tillegg bør man i enda større grad enn vanlig unngå venting og innbyttere, slik at alle spillerne være i aktivitet hele tiden.

• Hvor mange kommer på treningen og hvor mange trenere er vi? Dersom man er mange spillere bør man for eksempel dele gruppen i to under avslutningsøvelser, for å unngå for mye venting. Er man for eksempel 21 spillere og planlegger å spille 7v7 bør man ha et opplegg for de 7 spillerene som ikke spiller kamp., men dersom man er 16 kan man heller spille med to innbyttere. Videre kan det være lurt å ikke introdusere nye øvelser, ha øvelser som forutsetter mye coaching eller øvelser som krever mye rigging, dersom man er 1 trener og mange spillere på treningen.

• Hvilket utstyr har vi til disposisjon og hvor stor del av banen kan vi bruke? Har vi nok baller, vester og kjegler til de planlagt øvelsene? Har vi plass til å spille full bane eller må vi bruker flere mindre bane?

• Hvordan er banen og været? Dersom banen er humpete kan det være at kortpasningsøvelser ikke er det mest hensiktsmessige. Og er det svært varmt bør man legge inn flere drikkepauser og øvelser som er mindre intensive.

• Hva skal vi trene på? Er det noen spesielle temaer vi har trent på i det siste? Eller er det momenter vi observerte i sist kamp, som vi tenker at vi bør trene mer på?

Når disse spørsmålene er besvart er mye av planleggingsjobben gjort og planen for økten gir seg litt selv. Jeg pleier alltid å lage en passe detaljert, skriflig plan for hver treningsøkt og synes at det passer veldig bra for meg.

Intensitet i treningsøkten

Intensitet i treningsøkten er viktig, også innen barne- og ungdomsfotballen. Med intensitet mener jeg fokus, innsats og tempo. Intensitet er viktig fordi det skaper treningssituasjoner som ligger tettest mulig opp til kampsituasjoner. I tillegg til teknisk og kognitiv utvikling, vil høy intensitet også gi økt fysisk treningsutbytte i form av hurtighet og utholdenhet.

Det er mange måter å skape høy intensitet på:

• Redusere banestørrelsen under spiløvelser. På denne måten skapes flere situasjoner og dueller

• Ha mange baller lett tilgjengelig under spiløvelser for å unngå for mange brudd i spillet, slik at tempoet i øvelsen synker

• 1v1 og 2v2 øvelser. Spilløvelser som inkluderer få spillere vil ofte ha høyere intensitet for de involverte spillerne enn spill øvelser med flere spillere, for eksempel 7v7

• Flere, korte kamper. Temaet for ofte en tendens til å synke litt utover i lengre spilløvelser. Istendenfor at 16 spillere deles inn i to grupper som spiller 4v4 i 30 minutter, kan man øke intensiteten ved at alle 4 lagene spiller mot hverandre i 3x10 minutter

• Konkurranser. Et konkurranseelement i en øvelse øker som oftest intensiteten. For eksempel kan man under avslutningsøvelser dele inn i flere lag, hvor det laget som scorer flest mål vinner

• Konkurranseelement i spiløvelser. Dette kan gjøres på flere måter. En måte er å arrangere spiløvelser (f.eks.ved 2v2-spill) som en turnering med kvartfinaler, semifinaler og finale. En annen er å dele lagene inn etter attributter som kan skape konkurransementalitet, f.eks. etter hvilke skoleklasse de går i, når de har fødselsdag ol

Selv om høy intensitet er viktig, er det nødvendig at deler av treningen og har lavere intensitet og at man har et bevisst forhold til det. Det kan også være hensiktsmessig å variere intensiteten innen hver deløvelse, f.eks. at man trener inn en vending med middels intensitet, før man anvender den på en motstander med høyere intensitet. Dersom en treningsøkt for eksempel innholdet 6 deløvelser kan man for eksempel dele inn treningen på følgende måte etter intensitetsnivå:

• Oppvarming: Lav/middels

• Teknisk øvelse: Middels/Høy

• Spilløvelse 1: Middels/høy

• Avslutningsøvelse: Middels

• Spilløvelse: Høy

• Avslutningskonkurranse (f.eks. nettsus): Lav

Rigging

Det å rigge kjegler, markører, mål og annet utstyr mellom de ulike deløvelsene kan være utfordrende, spesielt dersom man er den eneste trenerer på feltet. En løsning på dette er å gjennomføre flere deløvelser innen samme set-up. Et eksempel er det nedenfor hvor man deler inn i fire 11 x 11 meter firkanter som ligger tett ved hverandre.

Med dette set-upet kan man gjennomføre mange ulike deløvelser uten å rigge mellom de ulike øvelsene. Deler man inn i grupper på fire spillere slipper man også å gjøre ny inndeling underveis i økten. Eksempler på øvelser:

• Oppvarming ved at spillerne gjør ulike øvelser i de ulike firkantene: triksing, heading, vending, finting

• Posession 3 v 1

• Pasningsøvelser med fire spillere

• Slå sammen firkank A + B og C + D og spille 4 v 4

Lek, moro og konkurranse

Fotball skal være gøy, spesielt når man trener yngre barn. Det er mye man som trener kan gjøre for at fotballen skal være nettopp det:

• Nivået og forventingene på trening og kamp skal være tilpasset barna. Man før sørge for at flest mulig for trene og spille i flytsonen, dvs ikke for lett og ikke for vanskelig, det vil si at øvelser og veiledning skal være tilpasset den enkeltes ferdighetsnivå.

• Treningene bør være strukturerte og planlagte, men også varierte. Dersom det er for mye avbrudd, lite flyt i øvelsene, øvelser som ikke er godt nok forklart eller for lite variasjon mellom øktene, kan mange kanskje oppfatte treningene som mindre givende. Det å ha en plan for hver økt og over en periode er en veldig god start.

• Barnefotball skal ikke være alvorlig. God stemning er derfor et mål. Min erfaring er at de treningsøktene hvor det er løssluppet og lett konkurransepreget stemning blant spillerene, også er de beste.

• Hver treningsøkt bør inneholde en deløvelse som er lek- og konkurransepreget. Dette kan være oppvarmingsøvelser som inneholder elementer av “sisten”, avslutingsøvelser hvor det er konkurranse mellom to lag eller å avrunde treningsøkten med en kort stafett, straffekonk eller nettsus-konkurranse.

Rollespesifikk trening - midtbanespiller

Etterhvert som barna går fra 5er-fotball og over i 7er-, 9er- og etterhvert over i 11er-fotball, blir rollespesifikk trening mer og mer relevant. Rollespesifikk treninger er øvelser med utgangspunkt i de ulike posisjonene på banen og kan være en ferdighets-, kombinasjons- eller spilløvelse. Øvelse kan ta utgangspunkt i både forsvars-, midtbane-, kant- eller angriperrollen.

Her er en enkel ferdlghetsøvelse for midtbanespillere:

Utgangspunktet er at en midtbanespiller mottar pasning fra forsvarerne og skal enten spille ut til kant eller opp til angriperne. I denne øvelsen må spilleren orientere seg før hun mottar ball, bestemme seg for hvilken retning hun skal vende, samt gjennomføre vending og pasning.

Denne øvelsen passer for barn fra 12 år og oppover. Øvelsen kan også være en fin intro til en spillbasert øvelse innenfor det samme temaet.

Og her er en video viser hvordan man kan trene på i spille gjennom midtbanen gjennom possession-øvelser:

Og her er en video som viser individuelle øvelser som spillerne kan trene på på egenhånd:

Hattrick - avslutningsøvelse med kombinasjonsspill

Her er en avslutningsøvelse som er variert og krever samarbeid. Øvelsen kalles for hattrick og gjennomføres på følgende måte:

Øvelsen går ut på at tre spillere, A,B OG C sammen skal prøve å score tre mål på rad:

1. A fører ballen mot mål og avslutter før hun passerer mellom kjeglene.

2. Umiddelbart når A har skutt, vender hun seg mot spiller B. Spiller B sentrer ballen til spiller A som ligger ballen tilbake til spiller B som avslutter på mål.

3. I det spiller B har avsluttet, fører spiller C ballen ned langs sidelinjen og legger ballen inn foran mål til spiller A og B som har posisjonert seg og skal prøve å score på mål.

Dersom de tre spillerne lykkes i å score på 3 av 3 forsøk har de klart hattrick.

I denne øvelsen får spillerne trent både kombinasjonsspill, fokus og avslutninger. I tillegg er den morsom og kan kjøres som en konkurranse hvor første lag som scorer hattrick har vunnet.

Treningstemaer

Ofte kan de være lurt å trene på de sammen elementene over en tidsperiode, for eksempel en måned. På den måten kan laget ha en klar progresjon i ferdighetsnivå og spillforståelse innenfor en spesifikk del av spillet. Det kalles å ha et treningstema. Det er flere måter å gjøre dette på. J10-laget som jeg trener, har følgende tilnærming til treningstemaer:

I sesongen, fra april til oktober, har laget fokus på elementer vi observerer i kampene. Dersom det er noe som vi ser er spesielt bra eller som vi kan bli bedre på, trener spesielt vi på dette mellom kampene. Det kan være ulike faser av spillet, som igangsetting bakfra eller overtallsspill, eller det kan være knyttet til ulike ferdigheter, som ballmottak eller avslutninger. Utenom sesongen, det vil si fra november til mars, deler vi treningene inn i ulike temaer som kan vare fra 3 til 5 uker. Vi har hatt følgende temaer:

• Possession

• Forsvarspill

• Overtallsspill

• Pasninger og kombinasjonsspill

• Teknikk og én-mot-én

Alle treningene i en tema-periode inneholder elementer innen for det gjeldende temaet. Hvis for eksempel temaet er Teknikk og én-mot-én kan vi trene på vendinger under oppvarmingen og ha enn avslutningsøvelse én-mot-én hvor det gjelder å vende bort motstanderen før spillerne skal avslutte på mål. Det er viktig å ha en progresjon fra uke til uke. Dette kan gjøres innen alle de ulike treningstemaene:

• Posession (fritt, touchbegrensinger, flere spillere i firkanten, Ajax)

• Forsvarsspill (Overgang angrep til forsvar / falle bak ballen, førsteforsvarer, annenforsvarer)

• Overtallsspill (2v1, 3v2, 4v3)

• Pasninger og kombinasjonsspill (mottak, innside, vrist, utside, veggspill, overlap, kombinasjoner med flere spillere)

• Teknikk og én-mot-én (vendinger, finter, akselerasjon med ball, komme forbi motstander, én-mot-én foran eget og motstanders mål)

Å være spillbar

Et taktisk element som er viktig å introdusere relativt tidlig i utviklingen i barnefotballen, er det å være spillbar, dvs å tre ut av pasningsskyggen. En fin øvelse å gjøre å øve inn dette på er å spille possession hvor en spiller skal ta ballen fra fire andre, og hvor spillerne som skal holde ballen i laget kun har lov til å bevege seg langs firkantens ytterkant. På denne måte tvinger man frem et forenklet handlingsvalg hvor spillerne må bevege seg til høyre eller venstre for å være spillbar for medspiller som har ballen. Progresjon i denne øvelsen kan være:

• Touchbegrensinger (ett eller to touch)

• Spille i mindre firkant

• Spille 3 mot 1

Spesielt det å spille 3 mot 1 vil føre til at spillerne må ta enda kjappere valg for å være spillbar og beholde ballen i laget.

Sørg for å ha baller tilgjengelig for å unngå for lange avbrudd i spillet. Bytt i midten når gul spiller får kontroll på ballen eller ballen går ut av firkanten. Denne øvelsen passer for spillere som er 10 år og oppover.